Jóhannes 3
1 Kvöld eitt, eftir að dimmt var orðið,
En kveld etter mørkets frembrudd kom en mann som het Nikodemus for å snakke med Jesus. Han var fariseer og medlem i Det jødiske rådet.”Mester”, sa han,”vi vet at Gud har sendt deg for å undervise oss. Ingen kan gjøre slike mirakler som du gjør dersom Gud ikke er med ham.”
2 kom einn af ráðherrum Gyðinga, farísei að nafni Nikódemus, til Jesú að ræða við hann. „Herra, “sagði hann, „við vitum allir að Guð hefur sent þig til að fræða okkur, það sanna kraftaverk þín svo að ekki verður um villst.“
3 „Ég segi þér satt, Nikódemus, “sagði Jesús, „ef þú endurfæðist ekki muntu aldrei komast inn í guðsríki.“
Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født på nytt, får aldri oppleve hva det betyr å tilhøre Guds eget folk.”
4 „Endurfæðist?“spurði Nikódemus, „hvað er nú það? Hvernig getur gamall maður komist aftur inn í kvið móður sinnar og fæðst að nýju?“
”Bli født på nytt!” utbrøt Nikodemus.”Hva mener du? En voksen person kan vel ikke en gang til komme inn i sin mors mage og bli født på nytt?”
5 „Það sem ég á við, “svaraði Jesús, „er þetta: Ef maðurinn fæðist ekki af vatni og anda, getur hann ekki komist inn í guðsríki.
Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født av vann og Ånd, får slett ikke tilhøre Guds eget folk.
6 Maður getur aðeins fætt af sér aðra mannveru, en heilagur andi gefur nýtt líf frá himnum.
Mennesker kan føde fram fysisk liv, men Guds Ånd føder fram åndelig liv.
7 Vertu því ekki hissa þótt ég segi að þú verðir að fæðast að nýju!
Ikke vær forundret over at jeg sier at menneskene må bli født på nytt.
8 Þetta er eins og með vindinn. Þú heyrir í honum en veist samt ekki hvaðan hann kemur eða hvert hann fer. Þannig er það einnig með anda Guðs. Við vitum ekki hverjum hann gefur næst líf frá himni.“
Guds Ånd er som vinden. Ingen kan si hvor den kommer fra eller hvor den tar veien, men alle kan høre at den suser, og vi kan se virkningen den gjør. Slik er det også når et menneske blir født av Guds Ånd.”
9 „Þetta get ég ekki skilið!“svaraði Nikódemus.
”Men hvordan er dette mulig?” spurte Nikodemus.
10 „Þú ert mikils metinn kennari hér í Jerúsalem en samt skilur þú þetta ekki!“sagði Jesús. „Ég er að segja þér það sem ég veit og hef séð, en samt trúir þú mér ekki.
Jesus svarte:”Du er en jødisk lærer som blir både rost og æret og likevel forstår du ikke dette.
Jeg forsikrer deg at det vi sier, er slikt vi vet og har sett, og likevel tror dere oss ikke.
12 Ef þú trúir mér ekki þegar ég segi þér frá hlutum sem gerast meðal manna, hvernig geturðu þá trúað ef ég segi þér frá himneskum hlutum?
Men om dere ikke tror når jeg forteller om de ting som skjer her på jorden, hvordan skal dere da kunne tro når jeg sier noe om det som skjer i himmelen?
13 Ég, Kristur, er sá eini sem komið hefur niður til jarðarinnar og mun fara aftur til himins.
Ingen mennesker har vært i himmelen, bortsett fra jeg, Menneskesønnen, som har kommet derfra.
14 Móse reisti eirorminn upp á stöng í eyðimörkinni og þannig mun mér einnig verða lyft upp,
På samme måten som Moses hengte opp slangen som var laget av kopper i ørkenen, slik må jeg, Menneskesønnen, bli løftet opp,
for at alle som tror på meg, skal få evig liv. (aiōnios g166)
16 Því að svo elskaði Guð heiminn að hann gaf einkason sinn til þess að hver sem trúir á hann glatist ekki, heldur eignist eilíft líf. (aiōnios g166)
Gud elsket jo menneskene så høyt at han ga sin eneste Sønn, for at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (aiōnios g166)
17 Guð sendi ekki son sinn til jarðarinnar til að dæma heiminn, heldur til að frelsa hann.
Det var ikke for å dømme noen at Gud sendte sin sønn til verden, men Sønnen kom hit for å frelse hver enkelt.
18 Sá sem trúir á hann verður ekki dæmdur. En sá sem ekki trúir, hefur sjálfur kallað yfir sig dóm og er þegar dæmdur fyrir að vilja ekki trúa syni Guðs.
Alle som tror på Sønnen, blir ikke dømt. Men de som ikke tror på ham, er allerede dømt, etter som de ikke tror på Guds eneste Sønn.
19 Ástæður dómsins eru þessar: Ljósið frá himnum kom í heiminn, en mennirnir elskuðu myrkrið meir en ljósið, því verk þeirra voru vond.
Grunnen til at de blir dømt er at da lyset fra himmelen kom ned til jorden, viste det seg at menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi handlingene deres var onde.
20 Þeim var illa við þetta himneska ljós, því þá langaði til að syndga í myrkrinu. Þeir héldu sig í skugganum af ótta við að flett yrði ofan af syndum þeirra og þeim refsað.
Den som gjør det som er ondt, han hater lyset. Han holder seg borte fra lyset, slik at syndene hans ikke skal bli avslørt.
21 En þeir sem í öllu leitast við að gera rétt, koma fúslega fram í ljósið, svo að allir geti séð að þeir geri Guðs vilja.“
Den derimot som gjør det som er rett, han trekkes mot lyset for at alle skal se at han gjør det som Gud vil.”
22 Eftir þetta fór Jesús, ásamt lærisveinum sínum, frá Jerúsalem og dvöldust þeir um tíma í Júdeu og skírðu þar.
Jesus reiste fra Jerusalem sammen med disiplene, men de stanset en tid i Judea og døpte der.
23 Þegar þetta var, hafði Jóhannesi skírara enn ekki verið varpað í fangelsi og var hann að skíra við Aínon, nálægt Salím, því þar var mikið vatn.
Samtidig døpte også Johannes. Han holdt til ved Ainon, nær Salim. Der var det rikelig med vann. Mange mennesker kom til ham for å bli døpt.
Dette var før Johannes hadde blitt satt i fengsel.
25 Dag einn fór einhver að deila við lærisveina Jóhannesar og sagði að betra væri að skírast hjá Jesú.
En dag kom det en jødisk mann til disiplene av Johannes og begynte å diskutere om forskjellige seremonier for renselse.
26 Þeir fóru því til Jóhannesar og sögðu: „Meistari, maðurinn sem þú hittir hinum megin við ána – sá sem þú sagðir að væri Kristur – hann skírir líka og allir fara til hans.“
Johannes sine disipler gikk da til han og sa:”Mester, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av elven Jordan, han som du fortalte om til folket, han døper også. Og nå går alle til ham i stedet for å komme til oss.”
27 „Enginn getur tekið neitt, nema Guð leyfi honum það, “svaraði Jóhannes.
Johannes svarte:”Dersom alle går til ham, er det fordi at Gud lar det skje.
28 „Mitt hlutverk er að ryðja veginn fyrir Krist, svo að allir fari til hans. Þið vitið sjálfir að ég sagði ykkur að ég væri ekki Kristur. Ég er hér aðeins til að undirbúa komu hans – það er allt og sumt.
Dere vet selv at jeg klart og tydelig har sagt til dere at jeg ikke er Messias, den lovede kongen. Jeg er sendt ut for å forberede veien for ham. Det er hele min oppgave.
29 Fólkið fer auðvitað til hans sem hefur mesta aðdráttaraflið – brúðurin fer þangað sem brúðguminn er – og vinur brúðgumans samgleðst honum. Ég er vinur brúðgumans. Ég gleðst innilega yfir árangri hans.
Folket blir dratt mot ham på samme måten som bruden blir dratt mot sin brudgom. Brudgommens venn blir glad av å stå og høre stemmen til brudgommen. Jeg er brudgommens venn, og nå er gleden min fullkommen.
30 Hann á að vaxa en ég að minnka.
Det er som det skal være at folket hører mer og mer på ham, og mindre og mindre på meg.
31 Hann kom frá himni og er öllum æðri. Ég er af jörðu og skilningur minn bundinn hinu jarðneska.
Han har kommet ned fra himmelen og er derfor større enn alle andre. Jeg er født her på jorden, og min forstand er begrenset til det jordiske.
32 Kristur segir frá því sem hann hefur séð og heyrt, samt trúa honum fáir.
Han har kommet ned fra himmelen og forteller om det han har sett og hørt, og likevel tror ingen på det han sier.
33 En þeir sem það gera komast að raun um að Guð er uppspretta sannleikans. Því að Kristur er sendur af Guði og talar Guðs orð og andi Guðs starfar í honum, hindrunarlaust.
Den som tror på det han sier, han erkjenner at Gud taler sannhet.
Denne mannen, som er sendt av Gud, bringer Guds budskap. Gud har fylt ham med sin Ånd.
35 Faðirinn elskar þennan mann, því að hann er sonur hans og hann hefur gefið honum allt.
Far i himmelen elsker Sønnen og har gitt ham makt over alle ting.
36 Allir sem treysta honum – Guðssyninum – eignast eilíft líf, en þeir sem hvorki trúa honum né hlýða, munu aldrei sjá guðsríki heldur mun reiði Guðs hvíla yfir þeim.“ (aiōnios g166)
Den som tror på Guds, sønn har evig liv. Den som nekter å være lydig mot Sønnen, han mister det evige livet, og blir fortsatt under Guds dom.” (aiōnios g166)
