< Zsoltárok 92 >
1 Zsoltár. Ének a szombat napjára. Jó hálát mondani az Örökkévalónak és zengeni a te nevedet, Legfelső,
Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,
2 hirdetni reggel a te szeretetedet és hűségedet az éjszakákon:
å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,
3 a tizhúron és a lanton, zeneszóval a hárfán.
med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.
4 Mert megörvendeztettél, oh Örökkévaló, cselekvéseddel, kezeid művein ujjongok.
For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.
5 Mi nagyok a te műveid, Örökkévaló, nagyon mélységesek a gondolataid!
Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.
6 Oktalan ember nem tudja, és balga nem érti ezt:
Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.
7 mikor virúlnak a gonoszok, mint a fű, és virágoznak mind a jogtalanságot cselekvők – hogy megsemmisüljenek mindenkorra.
Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.
8 Te pedig örökké a magasban vagy, oh Örökkévaló!
Men du, Herre, er høg i all æva.
9 Mert íme ellenségeid, oh Örökkévaló, mert íme ellenségeid elvesznek, elszélednek mind a jogtalanságot cselekvők.
For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.
10 De magassá tetted mint a rémét szarvamat, kenve vagyok friss olajjal.
Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.
11 Nézdegéli szemem a meglesőimet; az ellenem támadókat, a gonosztevőket elhallgatják füleim.
Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.
12 Az igaz mint a pálmafa virúl, mint czédrus a Libánonban nagyra nő;
Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.
13 elültetve az Örökkévaló házában, Istenünk udvaraiban virítanak.
Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.
14 Még gyümölcsöt teremnek a vénségben, üdék és zöldelők lesznek;
Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande
15 hogy hirdessék, hogy egyenes az Örökkévaló, sziklám, és nincs benne jogtalanság.
til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.