< Zsoltárok 8 >

1 A karmesternek, a Gittítre. Zsoltár Dávidtól. Örökkévaló, mi Urunk, mily hatalmas a neved az Egész földön, a ki fenségedet tetted az egekre!
Til sangmesteren, efter Gittit; en salme av David. Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!
2 Kisdedek és csecsemők szájából alapítottál hatalmat, elleneid miatt, hogy elnémíts ellenséget és boszúvágyót.
Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.
3 Midőn látom egeidet, újjaid művét, holdat és csillagokat, melyeket megszilárdítottál -:
Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,
4 mi a halandó, hogy megemlékszel róla, és az ember fia, hogy gondolsz reá?
hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!
5 Kevéssel tetted csekélyebbé Istennél, dicsőséggel és díszszel koronáztad;
Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.
6 uralkodóvá tetted kezed művein, mindet lábai alá helyezted:
Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,
7 juhokat és ökröket mindmegannyit, s a mező állatait is,
får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,
8 az ég madarát, s a tenger halait – átkel ő tengerek ösvényein.
himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.
9 Örökkévaló, mi Urunk, mily hatalmas a te neved az egész földön!
Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!

< Zsoltárok 8 >