< Zsoltárok 54 >
1 A karmesternek, hárfajátékon. Oktató dal Dávidtól. Mikor eljöttek a Zífbeliek es mondták Sáulnak: Nemde Dávid nálunk rejtőzködik. Isten, neveddel segíts engem s hatalmaddal szerezz nekem jogot!
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David, då zifitarne kom og sagde til Saul: «David held seg løynd hjå oss.» Gud, frels meg ved ditt namn, og døm meg til min rett ved di kraft!
2 Isten, halljad imámat, figyelj szájam beszédeire!
Gud, høyr mi bøn, vend øyra til ordi frå min munn!
3 Mert idegenek támadtak ellenem és erőszakosak törtek lelkemre; nem tartották Istent maguk előtt. Széla.
For framande stend upp imot meg, og valdsmenner stend meg etter livet; dei hev ikkje Gud for augo. (Sela)
4 Íme Isten segítőm nekem, az Úr az, ki lelkem támogatója.
Sjå, Gud hjelper meg, Herren er den som held uppe mi sjæl.
5 Viszonozza a rosszat meglesőimnek igazságodért semmisítsd meg őket.
Det vonde skal falla tilbake på deim som lurar på meg; gjer deim til inkjes i din truskap!
6 Készséggel hadd áldozok neked, magasztalom nevedet, Örökkévaló, mert jóságos;
Med viljugt hjarta vil eg ofra til deg; ditt namn vil eg prisa, Herre, for det er godt.
7 mert minden szoron-gatásból megmentett engem, és ellenségeimet nézte szemem.
For det friar meg ut or all naud, og på mine fiendar ser mitt auga med lyst.