< Zsoltárok 102 >
1 Imádság, egy szegény számára, midőn ellankad és az Örökkévaló előtt kiönti panaszát. Örökkévaló, halljad imámat, s fohászkodásom jusson hozzád!
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Ne rejtsd el arczodat tőlem szorultságom napján; hajlítsd hozzám füledet, amely napon felkiáltok, gyorsan hallgass meg!
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Mert füstben enyésztek el napjaim, és csontjaim átizzottak mint égéstől.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Megveretett, mint a fű, úgy hogy elszáradt a szívem; bizony, elfeledtem megenni kenyeremet.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Nyögésem hangjától odatapadt csontom húsomhoz.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Hasonlítok a puszta pelikánjához, olyan lettem, mint kuvik a romokban.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Virrasztottam s olyan lettem, mint magános madár a háztetőn.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Egész nap gyaláztak ellenségeim; az ellenem tombolók reám esküdtek.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Mert hamut kenyér gyanánt ettem, s italomat sírással elegyítettem:
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 indulatod és haragod miatt, mert felkaptál és elhajítottál.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Napjaim akár a megnyúlt árnyék, és én elszáradok, mint a fű,
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 De te, Örökkévaló, örökké trónolsz, s neved nemzedékig meg nemzedékig tart.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Te majd felkelsz, irgalmazol Cziónnak, mert ideje, hogy kegyelmezz neki, mert eljött a határidő;
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 mert szolgáid kedvelik a köveit és porát kegyelik.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 S majd félik a nemzetek az Örökkévaló nevét, s mind a föld királyai dicsőségedet;
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 mert megépítette az Örökkévaló Cziónt, megjelent az ő dicsőségében.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 Odafordult a hontalanok imájához, s nem vetette meg imádságukat.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Fölíratik ez az utóbbi nemzedék számára, s a megteremtendő nép majd dícséri Jáht:
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 hogy letekintett szent magasságából, az Örökkévaló az égből a földre nézett,
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 hogy meghallgassa a fogolynak jajgatását, hogy megoldozza a halál fiait;
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 hogy hirdessék Cziónban az Örökkévaló nevét és dícséretét Jeruzsálemben,
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 mikor népek gyűlnek együvé és királyságok, hogy szolgálják az Örökkévalót.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Megsanyargatta az úton erőmet, megrövidítette napjaimat.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Azt mondom: Istenem, el ne ragadj napjaim felében, nemzedéken meg nemzedékeken át a te éveid!
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Hajdanában alapítottad a földet s kezeid műve az ég;
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 ők elvesznek, de te megállasz, s mindannyian mint a ruha elkopnak: mint az öltözetet váltod őket, s ők elváltoznak.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 De te ugyanaz vagy, és éveidnek nincsen vége.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Szolgáid fiai lakni fognak s magzatjuk megszilárdul előtted.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.