< Jób 32 >
1 S megszűnt ez a három férfi felelni Jóbnak, mert igaz volt a maga szemeiben.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Akkor föllobbant haragja Elihúnak, a Búzbeli Barakél fiának a Rám nemzetségből; Jób ellen lobbant föl haragja, mivelhogy igazabbnak vélte magát Istennél,
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 s három barátja ellen lobbant föl haragja, mivelhogy nem találtak feleletet, de Jóbot gonosznak ítélték.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 Elihú pedig kivárta Jóbot szavaival, mert azok korra öregebbek voltak nálánál.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 De látta Elíhú, hogy nincsen felelet a. három férfi szájában, akkor föllobbant haragja.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 S megszólalt Elíhú, a Búzbeli Barakélnek fia és mondta: Fiatal vagyok én korra, ti pedig aggastyánok, azért tartózkodtam és féltem attól, hogy tudásomat közöljem veletek.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 Azt mondtam: Napok beszéljenek és az évek sokasága tudasson bölcsséget.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 Ámde a szellem az a halandóban s a Mindenható lehelete, a mi értelmessé teszi őket.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 Nem a sokévűek bölcsek, s nem a vének értenek ítéletet;
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 azért mondtam: hallgass reám, hadd közöljem én is tudásomat.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Lám, várakoztam szavaitokra, figyeltem értelmezéseitekre, míg átkutatnátok a beszédeket.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 Ügyeltem is reátok, de íme nincs, ki Jóbot megczáfolná, ki közületek mondásaira felelne.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 Nehogy mondjátok: találtunk bölcsességet; Isten taszítsa őt el, nem ember!
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 De nem én hozzám intézett beszédet, nem is a ti mondásaitokkal válaszolnék neki.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 Megrettentek, nem feleltek többet, elszakadtak tőlük a szavak.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 Várakozzam-e, mert ők nem beszélnek, mert elállottak, nem feleltek többé?
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 Hadd felelek: én is a részemmel, hadd közlöm én is tudásomat.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 Mert tele vagyok szavakkal, szorít engem bensőm szelleme.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Íme bensőm olyan, mint nyitatlan bor, mint a mely új tömlőkből kifakad.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 Hadd beszélek, hogy megkönnyebbüljek, kinyitom ajkaimat és felelek.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 Nem kell senki személyét tekintenem és embernek nem fogok hízelkedni;
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 mert nem is tudok én hízelkedni; csakhamar elvinne engem alkotóm.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.