< नीतिवचन 21 >

1 राजा का मन जल की धाराओं के समान यहोवा के हाथ में रहता है, जिधर वह चाहता उधर उसको मोड़ देता है।
Konungs hjarta er i Herrens hand som bekkjer, han vender det kvar helst han vil.
2 मनुष्य का सारा चाल चलन अपनी दृष्टि में तो ठीक होता है, परन्तु यहोवा मन को जाँचता है,
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rett, men det er Herren som prøver hjarto.
3 धर्म और न्याय करना, यहोवा को बलिदान से अधिक अच्छा लगता है।
At folk gjer rett og skil, er meir verdt for Herren enn offer.
4 चढ़ी आँखें, घमण्डी मन, और दुष्टों की खेती, तीनों पापमय हैं।
Ovmods augo og sjølvgodt hjarta - lampa åt gudlause folk er synd.
5 कामकाजी की कल्पनाओं से केवल लाभ होता है, परन्तु उतावली करनेवाले को केवल घटती होती है।
Umtanke hjå den annsame er berre til vinning, men hastverk berre til tap.
6 जो धन झूठ के द्वारा प्राप्त हो, वह वायु से उड़ जानेवाला कुहरा है, उसके ढूँढ़नेवाले मृत्यु ही को ढूँढ़ते हैं।
Skattevinning med ljugartunga er ein kvervande pust av deim som søkjer dauden.
7 जो उपद्रव दुष्ट लोग करते हैं, उससे उन्हीं का नाश होता है, क्योंकि वे न्याय का काम करने से इन्कार करते हैं।
Den vald dei gudlause gjer, skal riva deim sjølve burt, for det som er, vil dei ikkje gjera.
8 पाप से लदे हुए मनुष्य का मार्ग बहुत ही टेढ़ा होता है, परन्तु जो पवित्र है, उसका कर्म सीधा होता है।
Skuldig mann gjeng krokut veg, men den reine - han gjer si gjerning beint fram.
9 लम्बे-चौड़े घर में झगड़ालू पत्नी के संग रहने से, छत के कोने पर रहना उत्तम है।
Betre å bu i ei krå på taket enn å ha sams hus med trettekjær kvinna.
10 १० दुष्ट जन बुराई की लालसा जी से करता है, वह अपने पड़ोसी पर अनुग्रह की दृष्टि नहीं करता।
Ugudleg manns sjæl hev hug til det vonde, hans næste finn ikkje miskunn hjå honom.
11 ११ जब ठट्ठा करनेवाले को दण्ड दिया जाता है, तब भोला बुद्धिमान हो जाता है; और जब बुद्धिमान को उपदेश दिया जाता है, तब वह ज्ञान प्राप्त करता है।
Refser du spottaren, vert uvitingen vis, og lærer du vismannen, tek han mot kunnskap.
12 १२ धर्मी जन दुष्टों के घराने पर बुद्धिमानी से विचार करता है, और परमेश्वर दुष्टों को बुराइयों में उलट देता है।
Ein rettferdig agtar på gudlause-hus, han støyter dei gudlause ned i ulukka.
13 १३ जो कंगाल की दुहाई पर कान न दे, वह आप पुकारेगा और उसकी सुनी न जाएगी।
Dytter du øyra til for armings rop, skal sjølv du ropa og ikkje få svar.
14 १४ गुप्त में दी हुई भेंट से क्रोध ठंडा होता है, और चुपके से दी हुई घूस से बड़ी जलजलाहट भी थमती है।
Gåva i løyndom stiller vreide, og gjeving i barmen stiller største harmen.
15 १५ न्याय का काम करना धर्मी को तो आनन्द, परन्तु अनर्थकारियों को विनाश ही का कारण जान पड़ता है।
Det er ei gleda for rettferdig mann å gjera rett, men ei rædsla for illgjerningsmenner.
16 १६ जो मनुष्य बुद्धि के मार्ग से भटक जाए, उसका ठिकाना मरे हुओं के बीच में होगा।
Den som viller seg burt frå klokskaps veg, han skal hamna i skuggeheimen.
17 १७ जो रागरंग से प्रीति रखता है, वह कंगाल हो जाता है; और जो दाखमधु पीने और तेल लगाने से प्रीति रखता है, वह धनी नहीं होता।
Ein fatigmann vert den som elskar moro, ei vert han rik som elskar vin og olje.
18 १८ दुष्ट जन धर्मी की छुड़ौती ठहरता है, और विश्वासघाती सीधे लोगों के बदले दण्ड भोगते हैं।
Den gudlause vert løysepeng for den rettferdige, og utru kjem i staden for den ærlege.
19 १९ झगड़ालू और चिढ़नेवाली पत्नी के संग रहने से, जंगल में रहना उत्तम है।
Betre å bu i eit øydeland enn hjå arg og trættekjær kvinna.
20 २० बुद्धिमान के घर में उत्तम धन और तेल पाए जाते हैं, परन्तु मूर्ख उनको उड़ा डालता है।
Vismann hev dyre skattar og olje i huset, men uvitingen øyder det upp.
21 २१ जो धर्म और कृपा का पीछा करता है, वह जीवन, धर्म और महिमा भी पाता है।
Den som strævar etter rettferd og miskunn, han skal finna liv og rettferd og æra.
22 २२ बुद्धिमान शूरवीरों के नगर पर चढ़कर, उनके बल को जिस पर वे भरोसा करते हैं, नाश करता है।
Ein by med kjempor tek vismannen inn, og han bryt ned den borgi som byen lit på.
23 २३ जो अपने मुँह को वश में रखता है वह अपने प्राण को विपत्तियों से बचाता है।
Den som varar sin munn og si tunga, han varar si sjæl frå trengslor.
24 २४ जो अभिमान से रोष में आकर काम करता है, उसका नाम अभिमानी, और अहंकारी ठट्ठा करनेवाला पड़ता है।
Ein ovmodig og ubljug kallar me spottar, ein som fer fram med ofselegt ovmod.
25 २५ आलसी अपनी लालसा ही में मर जाता है, क्योंकि उसके हाथ काम करने से इन्कार करते हैं।
Lysti åt letingen drep honom sjølv, for henderne hans vil inkje gjera.
26 २६ कोई ऐसा है, जो दिन भर लालसा ही किया करता है, परन्तु धर्मी लगातार दान करता रहता है।
Heile dagen snikjer den snikne, men ein rettferdig gjev og sparer inkje.
27 २७ दुष्टों का बलिदान घृणित है; विशेष करके जब वह बुरे उद्देश्य के साथ लाता है।
Offer frå gudlause er ei gruv, og endå meir når dei samstundes emnar på ilt.
28 २८ झूठा साक्षी नाश हो जाएगा, परन्तु सच्चा साक्षी सदा स्थिर रहेगा।
Eit ljugar-vitne skal ganga til grunns, men ein mann som lyder etter, skal få tala alltid.
29 २९ दुष्ट मनुष्य अपना मुख कठोर करता है, और धर्मी अपनी चाल सीधी रखता है।
Gudlaus mann ter seg skamlaus, men den ærlege gjeng sine vegar stødigt.
30 ३० यहोवा के विरुद्ध न तो कुछ बुद्धि, और न कुछ समझ, न कोई युक्ति चलती है।
Det finst ingen visdom og inkje vit og ingi råd imot Herren.
31 ३१ युद्ध के दिन के लिये घोड़ा तैयार तो होता है, परन्तु जय यहोवा ही से मिलती है।
Hesten vert budd til herferdsdagen, men sigeren kjem ifrå Herren.

< नीतिवचन 21 >