< תהילים 121 >
שִׁיר לַֽמַּעֲלוֹת אֶשָּׂא עֵינַי אֶל־הֶהָרִים מֵאַיִן יָבֹא עֶזְרִֽי׃ | 1 |
En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
עֶזְרִי מֵעִם יְהֹוָה עֹשֵׂה שָׁמַיִם וָאָֽרֶץ׃ | 2 |
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
אַל־יִתֵּן לַמּוֹט רַגְלֶךָ אַל־יָנוּם שֹׁמְרֶֽךָ׃ | 3 |
Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
הִנֵּה לֹֽא־יָנוּם וְלֹא יִישָׁן שׁוֹמֵר יִשְׂרָאֵֽל׃ | 4 |
Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
יְהֹוָה שֹׁמְרֶךָ יְהֹוָה צִלְּךָ עַל־יַד יְמִינֶֽךָ׃ | 5 |
Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
יוֹמָם הַשֶּׁמֶשׁ לֹֽא־יַכֶּכָּה וְיָרֵחַ בַּלָּֽיְלָה׃ | 6 |
Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
יְֽהֹוָה יִשְׁמׇרְךָ מִכׇּל־רָע יִשְׁמֹר אֶת־נַפְשֶֽׁךָ׃ | 7 |
Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
יְֽהֹוָה יִשְׁמׇר־צֵאתְךָ וּבוֹאֶךָ מֵעַתָּה וְעַד־עוֹלָֽם׃ | 8 |
Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.