< תהילים 80 >
למנצח אל-ששנים עדות לאסף מזמור ב רעה ישראל האזינה-- נהג כצאן יוסף ישב הכרובים הופיעה | 1 |
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
לפני אפרים ובנימן ומנשה-- עוררה את-גבורתך ולכה לישעתה לנו | 2 |
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
אלהים השיבנו והאר פניך ונושעה | 3 |
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
יהוה אלהים צבאות-- עד-מתי עשנת בתפלת עמך | 4 |
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
האכלתם לחם דמעה ותשקמו בדמעות שליש | 5 |
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
תשימנו מדון לשכנינו ואיבינו ילעגו-למו | 6 |
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
אלהים צבאות השיבנו והאר פניך ונושעה | 7 |
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
גפן ממצרים תסיע תגרש גוים ותטעה | 8 |
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
פנית לפניה ותשרש שרשיה ותמלא-ארץ | 9 |
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
כסו הרים צלה וענפיה ארזי-אל | 10 |
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
תשלח קצירה עד-ים ואל-נהר יונקותיה | 11 |
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
למה פרצת גדריה וארוה כל-עברי דרך | 12 |
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
יכרסמנה חזיר מיער וזיז שדי ירענה | 13 |
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
אלהים צבאות שוב-נא הבט משמים וראה ופקד גפן זאת | 14 |
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
וכנה אשר-נטעה ימינך ועל-בן אמצתה לך | 15 |
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
שרפה באש כסוחה מגערת פניך יאבדו | 16 |
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
תהי-ידך על-איש ימינך על-בן-אדם אמצת לך | 17 |
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
ולא-נסוג ממך תחינו ובשמך נקרא | 18 |
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
יהוה אלהים צבאות השיבנו האר פניך ונושעה | 19 |
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!