< תהילים 74 >
משכיל לאסף למה אלהים זנחת לנצח יעשן אפך בצאן מרעיתך | 1 |
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
זכר עדתך קנית קדם-- גאלת שבט נחלתך הר-ציון זה שכנת בו | 2 |
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
הרימה פעמיך למשאות נצח כל-הרע אויב בקדש | 3 |
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
שאגו צרריך בקרב מועדך שמו אותתם אתות | 4 |
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
יודע כמביא למעלה בסבך-עץ קרדמות | 5 |
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
ועת (ועתה) פתוחיה יחד-- בכשיל וכילפות יהלמון | 6 |
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
שלחו באש מקדשך לארץ חללו משכן-שמך | 7 |
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
אמרו בלבם נינם יחד שרפו כל-מועדי-אל בארץ | 8 |
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
אותתינו לא ראינו אין-עוד נביא ולא-אתנו ידע עד-מה | 9 |
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
עד-מתי אלהים יחרף צר ינאץ אויב שמך לנצח | 10 |
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
למה תשיב ידך וימינך מקרב חוקך (חיקך) כלה | 11 |
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
ואלהים מלכי מקדם פעל ישועות בקרב הארץ | 12 |
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
אתה פוררת בעזך ים שברת ראשי תנינים על-המים | 13 |
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
אתה רצצת ראשי לויתן תתננו מאכל לעם לציים | 14 |
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
אתה בקעת מעין ונחל אתה הובשת נהרות איתן | 15 |
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
לך יום אף-לך לילה אתה הכינות מאור ושמש | 16 |
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
אתה הצבת כל-גבולות ארץ קיץ וחרף אתה יצרתם | 17 |
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
זכר-זאת--אויב חרף יהוה ועם נבל נאצו שמך | 18 |
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
אל-תתן לחית נפש תורך חית ענייך אל-תשכח לנצח | 19 |
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
הבט לברית כי מלאו מחשכי-ארץ נאות חמס | 20 |
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
אל-ישב דך נכלם עני ואביון יהללו שמך | 21 |
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
קומה אלהים ריבה ריבך זכר חרפתך מני-נבל כל-היום | 22 |
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
אל-תשכח קול צרריך שאון קמיך עלה תמיד | 23 |
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!