< תהילים 62 >
למנצח על-ידותון-- מזמור לדוד ב אך אל-אלהים דומיה נפשי ממנו ישועתי | 1 |
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av David. Einast hjå Gud er mi sjæl still, frå honom kjem mi frelsa.
אך-הוא צורי וישועתי משגבי לא-אמוט רבה | 2 |
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, han er mi borg, dei skal ikkje rikka meg mykje.
עד-אנה תהותתו על-איש-- תרצחו כלכם כקיר נטוי גדר הדחויה | 3 |
Kor lenge vil de alle storma inn på ein mann, brjota honom ned som ein hallande mur, ein nedrapa vegg?
אך משאתו יעצו להדיח-- ירצו כזב בפיו יברכו ובקרבם יקללו-סלה | 4 |
Dei samråder seg berre um å støypa honom ned frå hans høgd. Dei likar lygn. Med munnen velsignar dei, men i hjarta bannar dei. (Sela)
אך לאלהים דומי נפשי כי-ממנו תקותי | 5 |
Einast hjå Gud ver still, mi sjæl, for frå honom kjem mi von.
אך-הוא צורי וישועתי משגבי לא אמוט | 6 |
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, mi borg, dei skal ikkje rikka meg.
על-אלהים ישעי וכבודי צור-עזי מחסי באלהים | 7 |
Hjå Gud er mi frelsa og mi æra; mitt sterke fjell, mi livd er i Gud.
בטחו בו בכל-עת עם-- שפכו-לפניו לבבכם אלהים מחסה-לנו סלה | 8 |
Lit på honom all tid, folk, renn dykkar hjarta ut for hans åsyn! Gud er livd for oss. (Sela)
אך הבל בני-אדם-- כזב בני-איש במאזנים לעלות המה מהבל יחד | 9 |
Berre fåfengd er menneskjesøner, lygn er mannesøner. I vegtskåli stig dei upp - lettare enn fåfengd alle saman.
אל-תבטחו בעשק ובגזל אל-תהבלו חיל כי-ינוב-- אל-תשיתו לב | 10 |
Lit ikkje på vald, og set ikkje fåfengd von til ran! Når buet veks, fest ikkje hjarta ved det!
אחת דבר אלהים--שתים-זו שמעתי כי עז לאלהים | 11 |
Ein gong hev Gud sagt, tvo gonger hev eg høyrt dette, at styrke høyrer Gud til.
ולך-אדני חסד כי-אתה תשלם לאיש כמעשהו | 12 |
Og hjå deg, Herre, er miskunn, for du gjev kvar ein etter hans gjerning.