< תהילים 14 >
למנצח לדוד אמר נבל בלבו אין אלהים השחיתו התעיבו עלילה-- אין עשה-טוב | 1 |
Til songmeisteren; av David. Dåren segjer i sitt hjarta: «Det er ingen Gud til.» Vond og styggjeleg er deira gjerning; det er ingen som gjer godt.
יהוה-- משמים השקיף על-בני-אדם לראות היש משכיל-- דרש את-אלהים | 2 |
Herren skodar ned frå himmelen på menneskjeborni og vil sjå um der er nokon vitug, nokon som søkjer Gud.
הכל סר יחדו נאלחו אין עשה-טוב--אין גם-אחד | 3 |
Dei er alle avvikne, dei er utskjemde alle saman; det er ingen som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
הלא ידעו כל-פעלי-און אכלי עמי אכלו לחם יהוה לא קראו | 4 |
Veit dei då ikkje, alle dei som gjer urett? Dei et upp mitt folk, liksom dei et brød; på Herren kallar dei ikkje.
שם פחדו פחד כי-אלהים בדור צדיק | 5 |
Der vert dei storleg rædde; for Gud er hjå den rettferdige ætt.
עצת-עני תבישו כי יהוה מחסהו | 6 |
Den arme manns råd må de gjerne gjera til skammar; for Herren er hans tilhygge.
מי יתן מציון ישועת ישראל בשוב יהוה שבות עמו יגל יעקב ישמח ישראל | 7 |
Å, gjev frelsa frå Sion må koma yver Israel! Når Herren vender sitt folks vanlukka, då skal Jakob fagna seg, Israel gleda seg.