< תהילים 107 >
הדו ליהוה כי-טוב כי לעולם חסדו | 1 |
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
יאמרו גאולי יהוה-- אשר גאלם מיד-צר | 2 |
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
ומארצות קבצם ממזרח וממערב מצפון ומים | 3 |
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
תעו במדבר בישימון דרך עיר מושב לא מצאו | 4 |
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
רעבים גם-צמאים-- נפשם בהם תתעטף | 5 |
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
ויצעקו אל-יהוה בצר להם ממצוקותיהם יצילם | 6 |
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
וידריכם בדרך ישרה-- ללכת אל-עיר מושב | 7 |
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
יודו ליהוה חסדו ונפלאותיו לבני אדם | 8 |
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
כי-השביע נפש שקקה ונפש רעבה מלא-טוב | 9 |
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
ישבי חשך וצלמות אסירי עני וברזל | 10 |
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
כי-המרו אמרי-אל ועצת עליון נאצו | 11 |
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
ויכנע בעמל לבם כשלו ואין עזר | 12 |
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
ויזעקו אל-יהוה בצר להם ממצקותיהם יושיעם | 13 |
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
יוציאם מחשך וצלמות ומוסרותיהם ינתק | 14 |
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
יודו ליהוה חסדו ונפלאותיו לבני אדם | 15 |
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
כי-שבר דלתות נחשת ובריחי ברזל גדע | 16 |
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
אולים מדרך פשעם ומעונתיהם יתענו | 17 |
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
כל-אכל תתעב נפשם ויגיעו עד-שערי מות | 18 |
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
ויזעקו אל-יהוה בצר להם ממצקותיהם יושיעם | 19 |
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
ישלח דברו וירפאם וימלט משחיתותם | 20 |
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
יודו ליהוה חסדו ונפלאותיו לבני אדם | 21 |
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
ויזבחו זבחי תודה ויספרו מעשיו ברנה | 22 |
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
] יורדי הים באניות עשי מלאכה במים רבים | 23 |
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
] המה ראו מעשי יהוה ונפלאותיו במצולה | 24 |
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
] ויאמר--ויעמד רוח סערה ותרומם גליו | 25 |
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
] יעלו שמים ירדו תהומות נפשם ברעה תתמוגג | 26 |
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
] יחוגו וינועו כשכור וכל-חכמתם תתבלע | 27 |
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
] ויצעקו אל-יהוה בצר להם וממצוקתיהם יוציאם | 28 |
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
יקם סערה לדממה ויחשו גליהם | 29 |
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
וישמחו כי-ישתקו וינחם אל-מחוז חפצם | 30 |
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
יודו ליהוה חסדו ונפלאותיו לבני אדם | 31 |
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
וירוממוהו בקהל-עם ובמושב זקנים יהללוהו | 32 |
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
ישם נהרות למדבר ומצאי מים לצמאון | 33 |
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
ארץ פרי למלחה מרעת יושבי בה | 34 |
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
ישם מדבר לאגם-מים וארץ ציה למצאי מים | 35 |
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
ויושב שם רעבים ויכוננו עיר מושב | 36 |
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
ויזרעו שדות ויטעו כרמים ויעשו פרי תבואה | 37 |
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
ויברכם וירבו מאד ובהמתם לא ימעיט | 38 |
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
וימעטו וישחו-- מעצר רעה ויגון | 39 |
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
] שפך בוז על-נדיבים ויתעם בתהו לא-דרך | 40 |
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
וישגב אביון מעוני וישם כצאן משפחות | 41 |
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
יראו ישרים וישמחו וכל-עולה קפצה פיה | 42 |
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
מי-חכם וישמר-אלה ויתבוננו חסדי יהוה | 43 |
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!