< תהילים 10 >

למה יהוה תעמד ברחוק תעלים לעתות בצרה 1
Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
בגאות רשע ידלק עני יתפשו במזמות זו חשבו 2
Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
כי-הלל רשע על-תאות נפשו ובצע ברך נאץ יהוה 3
For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
רשע--כגבה אפו בל-ידרש אין אלהים כל-מזמותיו 4
Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
יחילו דרכו בכל-עת--מרום משפטיך מנגדו כל-צורריו יפיח בהם 5
Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
אמר בלבו בל-אמוט לדר ודר אשר לא-ברע 6
Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
אלה פיהו מלא--ומרמות ותך תחת לשונו עמל ואון 7
Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
ישב במארב חצרים--במסתרים יהרג נקי עיניו לחלכה יצפנו 8
Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
יארב במסתר כאריה בסכה-- יארב לחטוף עני יחטף עני במשכו ברשתו 9
Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
ודכה (ידכה) ישח ונפל בעצומיו חלכאים (חל כאים) 10
Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
אמר בלבו שכח אל הסתיר פניו בל-ראה לנצח 11
Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
קומה יהוה--אל נשא ידך אל-תשכח עניים (ענוים) 12
Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
על-מה נאץ רשע אלהים אמר בלבו לא תדרש 13
Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
ראתה כי-אתה עמל וכעס תביט-- לתת בידך עליך יעזב חלכה יתום אתה היית עוזר 14
Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
שבר זרוע רשע ורע תדרוש-רשעו בל-תמצא 15
Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
יהוה מלך עולם ועד אבדו גוים מארצו 16
Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
תאות ענוים שמעת יהוה תכין לבם תקשיב אזנך 17
Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
לשפט יתום ודך בל-יוסיף עוד--לערץ אנוש מן-הארץ 18
so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.

< תהילים 10 >