< תהילים 10 >
למה יהוה תעמד ברחוק תעלים לעתות בצרה | 1 |
Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
בגאות רשע ידלק עני יתפשו במזמות זו חשבו | 2 |
Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
כי-הלל רשע על-תאות נפשו ובצע ברך נאץ יהוה | 3 |
For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
רשע--כגבה אפו בל-ידרש אין אלהים כל-מזמותיו | 4 |
Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
יחילו דרכו בכל-עת--מרום משפטיך מנגדו כל-צורריו יפיח בהם | 5 |
Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
אמר בלבו בל-אמוט לדר ודר אשר לא-ברע | 6 |
Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
אלה פיהו מלא--ומרמות ותך תחת לשונו עמל ואון | 7 |
Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
ישב במארב חצרים--במסתרים יהרג נקי עיניו לחלכה יצפנו | 8 |
Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
יארב במסתר כאריה בסכה-- יארב לחטוף עני יחטף עני במשכו ברשתו | 9 |
Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
ודכה (ידכה) ישח ונפל בעצומיו חלכאים (חל כאים) | 10 |
Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
אמר בלבו שכח אל הסתיר פניו בל-ראה לנצח | 11 |
Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
קומה יהוה--אל נשא ידך אל-תשכח עניים (ענוים) | 12 |
Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
על-מה נאץ רשע אלהים אמר בלבו לא תדרש | 13 |
Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
ראתה כי-אתה עמל וכעס תביט-- לתת בידך עליך יעזב חלכה יתום אתה היית עוזר | 14 |
Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
שבר זרוע רשע ורע תדרוש-רשעו בל-תמצא | 15 |
Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
יהוה מלך עולם ועד אבדו גוים מארצו | 16 |
Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
תאות ענוים שמעת יהוה תכין לבם תקשיב אזנך | 17 |
Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
לשפט יתום ודך בל-יוסיף עוד--לערץ אנוש מן-הארץ | 18 |
so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.