< מִשְׁלֵי 27 >
אל-תתהלל ביום מחר כי לא-תדע מה-ילד יום | 1 |
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
יהללך זר ולא-פיך נכרי ואל-שפתיך | 2 |
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
כבד-אבן ונטל החול וכעס אויל כבד משניהם | 3 |
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
אכזריות חמה ושטף אף ומי יעמד לפני קנאה | 4 |
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
טובה תוכחת מגלה-- מאהבה מסתרת | 5 |
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
נאמנים פצעי אוהב ונעתרות נשיקות שונא | 6 |
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
נפש שבעה תבוס נפת ונפש רעבה כל-מר מתוק | 7 |
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
כצפור נודדת מן-קנה-- כן-איש נודד ממקומו | 8 |
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
שמן וקטרת ישמח-לב ומתק רעהו מעצת-נפש | 9 |
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
רעך ורעה (ורע) אביך אל-תעזב-- ובית אחיך אל-תבוא ביום אידך טוב שכן קרוב מאח רחוק | 10 |
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
חכם בני ושמח לבי ואשיבה חרפי דבר | 11 |
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
ערום ראה רעה נסתר פתאים עברו נענשו | 12 |
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
קח-בגדו כי-ערב זר ובעד נכריה חבלהו | 13 |
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
מברך רעהו בקול גדול--בבקר השכים קללה תחשב לו | 14 |
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
דלף טורד ביום סגריר ואשת מדונים (מדינים) נשתוה | 15 |
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
צפניה צפן-רוח ושמן ימינו יקרא | 16 |
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
ברזל בברזל יחד ואיש יחד פני-רעהו | 17 |
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
נצר תאנה יאכל פריה ושמר אדניו יכבד | 18 |
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
כמים הפנים לפנים-- כן לב-האדם לאדם | 19 |
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
שאול ואבדה לא תשבענה ועיני האדם לא תשבענה (Sheol ) | 20 |
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol )
מצרף לכסף וכור לזהב ואיש לפי מהללו | 21 |
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
אם תכתוש-את-האויל במכתש בתוך הריפות-- בעלי לא-תסור מעליו אולתו | 22 |
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
ידע תדע פני צאנך שית לבך לעדרים | 23 |
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
כי לא לעולם חסן ואם-נזר לדור דור (ודור) | 24 |
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
גלה חציר ונראה-דשא ונאספו עשבות הרים | 25 |
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
כבשים ללבושך ומחיר שדה עתודים | 26 |
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
ודי חלב עזים--ללחמך ללחם ביתך וחיים לנערותיך | 27 |
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.