< מִשְׁלֵי 22 >
נבחר שם מעשר רב מכסף ומזהב חן טוב | 1 |
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
עשיר ורש נפגשו עשה כלם יהוה | 2 |
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
ערום ראה רעה ויסתר (ונסתר) ופתיים עברו ונענשו | 3 |
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
עקב ענוה יראת יהוה עשר וכבוד וחיים | 4 |
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
צנים פחים בדרך עקש שומר נפשו ירחק מהם | 5 |
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
חנך לנער על-פי דרכו-- גם כי-יזקין לא-יסור ממנה | 6 |
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
עשיר ברשים ימשול ועבד לוה לאיש מלוה | 7 |
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
זורע עולה יקצור- (יקצר-) און ושבט עברתו יכלה | 8 |
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
טוב-עין הוא יברך כי-נתן מלחמו לדל | 9 |
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
גרש לץ ויצא מדון וישבת דין וקלון | 10 |
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
אהב טהור- (טהר-) לב-- חן שפתיו רעהו מלך | 11 |
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
עיני יהוה נצרו דעת ויסלף דברי בגד | 12 |
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
אמר עצל ארי בחוץ בתוך רחבות ארצח | 13 |
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
שוחה עמקה פי זרות זעום יהוה יפול- (יפל-) שם | 14 |
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
אולת קשורה בלב-נער שבט מוסר ירחיקנה ממנו | 15 |
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
עשק דל להרבות לו-- נתן לעשיר אך-למחסור | 16 |
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
הט אזנך--ושמע דברי חכמים ולבך תשית לדעתי | 17 |
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
כי-נעים כי-תשמרם בבטנך יכנו יחדו על-שפתיך | 18 |
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
להיות ביהוה מבטחך-- הודעתיך היום אף-אתה | 19 |
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
הלא כתבתי לך שלשום (שלשים)-- במעצות ודעת | 20 |
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
להודיעך--קשט אמרי אמת להשיב אמרים אמת לשלחיך | 21 |
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
אל-תגזל-דל כי דל-הוא ואל-תדכא עני בשער | 22 |
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
כי-יהוה יריב ריבם וקבע את-קבעיהם נפש | 23 |
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
אל-תתרע את-בעל אף ואת-איש חמות לא תבוא | 24 |
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
פן-תאלף ארחתו ולקחת מוקש לנפשך | 25 |
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
אל-תהי בתקעי-כף בערבים משאות | 26 |
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
אם-אין-לך לשלם-- למה יקח משכבך מתחתיך | 27 |
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
אל-תסג גבול עולם-- אשר עשו אבותיך | 28 |
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
חזית איש מהיר במלאכתו-- לפני-מלכים יתיצב בל-יתיצב לפני חשכים | 29 |
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.