< מִשְׁלֵי 22 >

נבחר שם מעשר רב מכסף ומזהב חן טוב 1
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
עשיר ורש נפגשו עשה כלם יהוה 2
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
ערום ראה רעה ויסתר (ונסתר) ופתיים עברו ונענשו 3
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
עקב ענוה יראת יהוה עשר וכבוד וחיים 4
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
צנים פחים בדרך עקש שומר נפשו ירחק מהם 5
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
חנך לנער על-פי דרכו-- גם כי-יזקין לא-יסור ממנה 6
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
עשיר ברשים ימשול ועבד לוה לאיש מלוה 7
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
זורע עולה יקצור- (יקצר-) און ושבט עברתו יכלה 8
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
טוב-עין הוא יברך כי-נתן מלחמו לדל 9
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
גרש לץ ויצא מדון וישבת דין וקלון 10
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
אהב טהור- (טהר-) לב-- חן שפתיו רעהו מלך 11
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
עיני יהוה נצרו דעת ויסלף דברי בגד 12
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
אמר עצל ארי בחוץ בתוך רחבות ארצח 13
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
שוחה עמקה פי זרות זעום יהוה יפול- (יפל-) שם 14
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
אולת קשורה בלב-נער שבט מוסר ירחיקנה ממנו 15
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
עשק דל להרבות לו-- נתן לעשיר אך-למחסור 16
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
הט אזנך--ושמע דברי חכמים ולבך תשית לדעתי 17
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
כי-נעים כי-תשמרם בבטנך יכנו יחדו על-שפתיך 18
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
להיות ביהוה מבטחך-- הודעתיך היום אף-אתה 19
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
הלא כתבתי לך שלשום (שלשים)-- במעצות ודעת 20
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
להודיעך--קשט אמרי אמת להשיב אמרים אמת לשלחיך 21
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
אל-תגזל-דל כי דל-הוא ואל-תדכא עני בשער 22
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
כי-יהוה יריב ריבם וקבע את-קבעיהם נפש 23
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
אל-תתרע את-בעל אף ואת-איש חמות לא תבוא 24
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
פן-תאלף ארחתו ולקחת מוקש לנפשך 25
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
אל-תהי בתקעי-כף בערבים משאות 26
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
אם-אין-לך לשלם-- למה יקח משכבך מתחתיך 27
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
אל-תסג גבול עולם-- אשר עשו אבותיך 28
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
חזית איש מהיר במלאכתו-- לפני-מלכים יתיצב בל-יתיצב לפני חשכים 29
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.

< מִשְׁלֵי 22 >