< מִשְׁלֵי 12 >
אהב מוסר אהב דעת ושונא תוכחת בער | 1 |
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
טוב--יפיק רצון מיהוה ואיש מזמות ירשיע | 2 |
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
לא-יכון אדם ברשע ושרש צדיקים בל-ימוט | 3 |
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
אשת-חיל עטרת בעלה וכרקב בעצמותיו מבישה | 4 |
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
מחשבות צדיקים משפט תחבלות רשעים מרמה | 5 |
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
דברי רשעים ארב-דם ופי ישרים יצילם | 6 |
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
הפוך רשעים ואינם ובית צדיקים יעמד | 7 |
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
לפי-שכלו יהלל-איש ונעוה-לב יהיה לבוז | 8 |
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
טוב נקלה ועבד לו-- ממתכבד וחסר-לחם | 9 |
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
יודע צדיק נפש בהמתו ורחמי רשעים אכזרי | 10 |
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
עבד אדמתו ישבע-לחם ומרדף ריקים חסר-לב | 11 |
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
חמד רשע מצוד רעים ושרש צדיקים יתן | 12 |
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
בפשע שפתים מוקש רע ויצא מצרה צדיק | 13 |
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
מפרי פי-איש ישבע-טוב וגמול ידי-אדם ישוב (ישיב) לו | 14 |
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
דרך אויל ישר בעיניו ושמע לעצה חכם | 15 |
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
אויל--ביום יודע כעסו וכסה קלון ערום | 16 |
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
יפיח אמונה יגיד צדק ועד שקרים מרמה | 17 |
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
יש בוטה כמדקרות חרב ולשון חכמים מרפא | 18 |
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
שפת-אמת תכון לעד ועד-ארגיעה לשון שקר | 19 |
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
מרמה בלב-חרשי רע וליעצי שלום שמחה | 20 |
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
לא-יאנה לצדיק כל-און ורשעים מלאו רע | 21 |
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
תועבת יהוה שפתי-שקר ועשי אמונה רצונו | 22 |
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
אדם ערום כסה דעת ולב כסילים יקרא אולת | 23 |
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
יד-חרוצים תמשול ורמיה תהיה למס | 24 |
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
דאגה בלב-איש ישחנה ודבר טוב ישמחנה | 25 |
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
יתר מרעהו צדיק ודרך רשעים תתעם | 26 |
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
לא-יחרך רמיה צידו והון-אדם יקר חרוץ | 27 |
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
בארח-צדקה חיים ודרך נתיבה אל-מות | 28 |
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.