< איוב 41 >
תמשך לויתן בחכה ובחבל תשקיע לשנו | 1 |
Kann du fiska krokodillen, binda tunga hans med taum,
התשים אגמן באפו ובחוח תקב לחיו | 2 |
Draga snor i gjenom nosi, hogga krok i kjaken hans?
הירבה אליך תחנונים אם-ידבר אליך רכות | 3 |
Vil han tigga um nåde, tala mjuke ord til deg?
היכרת ברית עמך תקחנו לעבד עולם | 4 |
Tru han vil gjera samband med deg og din træl for alltid verta?
התשחק-בו כצפור ותקשרנו לנערותיך | 5 |
Kann du han som leikfugl halda for smågjentorne i band?
יכרו עליו חברים יחצוהו בין כנענים | 6 |
Handlar fiskarlag med honom, skiftar ut til kræmarar?
התמלא בשכות עורו ובצלצל דגים ראשו | 7 |
Kann hans hud med spjot du fylla, og hans hovud med harpunar?
שים-עליו כפך זכר מלחמה אל-תוסף | 8 |
Berre prøv - du skal det minnast; enn ein gong du gjer det ikkje!
הן-תחלתו נכזבה הגם אל-מראיו יטל | 9 |
Kvar og ein vil missa voni, verta feld ved syni av han.
לא-אכזר כי יעורנו ומי הוא לפני יתיצב | 10 |
Ingen torer eggja honom; kven kann då mot meg reisa?
מי הקדימני ואשלם תחת כל-השמים לי-הוא | 11 |
Kven gav meg, so eg gjev att? Under himmeln alt eg eig.
לא- (לו-) אחריש בדיו ודבר-גבורות וחין ערכו | 12 |
Ei eg tegjer um hans lemer, um hans sterke, væne bygnad.
מי-גלה פני לבושו בכפל רסנו מי יבוא | 13 |
Kven hev drege brynja av han, Gjenge inn i duble tanngard?
דלתי פניו מי פתח סביבות שניו אימה | 14 |
Kven hev opna kjakeporten? Rædsla kring hans tenner ligg.
גאוה אפיקי מגנים סגור חותם צר | 15 |
Sterke er hans skjolde-rader, feste med ei fast forsigling.
אחד באחד יגשו ורוח לא-יבא ביניהם | 16 |
Tett dei ligg innåt kvarandre, ingi luft slepp millom deim.
איש-באחיהו ידבקו יתלכדו ולא יתפרדו | 17 |
Eine skjolden i den andre heng i hop, skilst ikkje åt.
עטישתיו תהל אור ועיניו כעפעפי-שחר | 18 |
Ljos ifrå hans njosing strålar, augo skin som morgonroden.
מפיו לפידים יהלכו כידודי אש יתמלטו | 19 |
Or hans gap skyt brandar fram, gneistar sprutar derifrå.
מנחיריו יצא עשן-- כדוד נפוח ואגמן | 20 |
Or hans nasar stig det røyk, liksom eim or kjel som kokar.
נפשו גחלים תלהט ולהב מפיו יצא | 21 |
Anden hans set eld på kol, logen ut or gapet stend.
בצוארו ילין עז ולפניו תדוץ דאבה | 22 |
I hans nakke styrken bur, rædsla spring framfor hans åsyn.
מפלי בשרו דבקו יצוק עליו בל-ימוט | 23 |
Tette sit kjøtvalkarne, støypte fast urikkelg.
לבו יצוק כמו-אבן ויצוק כפלח תחתית | 24 |
Hjarta hans er hardt som stein, fast som understein i kverni.
משתו יגורו אלים משברים יתחטאו | 25 |
Kjempor ræddast når han ris, misser både mod og hugs;
משיגהו חרב בלי תקום חנית מסע ושריה | 26 |
Sverd vil ikkje bita på, ikkje skot med spjot og pil.
יחשב לתבן ברזל לעץ רקבון נחושה | 27 |
Jarn agtar han liksom strå, kopar nett som fauskeved.
לא-יבריחנו בן-קשת לקש נהפכו-לו אבני-קלע | 28 |
Ei han vik for bogesonen; stein frå slyngja vert som halm,
כקש נחשבו תותח וישחק לרעש כידון | 29 |
og stridsklubba vert som strå, og han lær åt spjot som susar.
תחתיו חדודי חרש ירפד חרוץ עלי-טיט | 30 |
Under han er kvasse broddar, spor dei set som treskjeslede.
ירתיח כסיר מצולה ים ישים כמרקחה | 31 |
Djupet kokar som ei gryta, sjøen som ein salvekjel.
אחריו יאיר נתיב יחשב תהום לשיבה | 32 |
Vegen lyser etter honom, djupet skin som sylverhår.
אין-על-עפר משלו העשו לבלי-חת | 33 |
Liken hans på jord ei finst, denne skapning utan ræddhug.
את-כל-גבה יראה הוא מלך על-כל-בני-שחץ | 34 |
Han ser ned på alt som høgt er, konge yver alle kaute.»