< ישעה 33 >
הוי שודד ואתה לא שדוד ובוגד ולא בגדו בו כהתמך שודד תושד כנלתך לבגד יבגדו בך | 1 |
Usæl du tynar som ikkje sjølv hev vorte tynt, og du ransmann som ingen hev rana ifrå! Når du er ferdig med å tyna, skal du sjølv verta tynt; når du hev slutta med å rana, skal andre rana frå deg.
יהוה חננו לך קוינו היה זרעם לבקרים אף ישועתנו בעת צרה | 2 |
Herre, ver oss nådig! Etter deg biar me; ver armen vår kvar morgon, ja vår frelsa i nauds tid!
מקול המון נדדו עמים מרוממתך נפצו גוים | 3 |
For torerøysti rømer folki; når du reiser deg, vert heidningarne spreidde.
ואסף שללכם אסף החסיל--כמשק גבים שקק בו | 4 |
Fengdi dykkar vert sanka, liksom skavaren sankar; liksom engsprettorne spring, spring dei etter det.
נשגב יהוה כי שכן מרום מלא ציון משפט וצדקה | 5 |
Upphøgd er Herren, for han bur i det høge; han fyller Sion med rett og rettferd.
והיה אמונת עתיך חסן ישועת חכמת ודעת יראת יהוה היא אוצרו | 6 |
Trygge tider skal koma for deg, ein fullnad av frelsa, av visdom og kunnskap; otte for Herren skal vera skatten åt det.
הן אראלם צעקו חצה מלאכי שלום מר יבכיון | 7 |
Høyr kjemporne deira skrik der ute, fredsbodi græt sårt.
נשמו מסלות שבת עבר ארח הפר ברית מאס ערים לא חשב אנוש | 8 |
Ålmannvegarne er aude, ferdafolk er der’kje meir - han hev brote pakti, vanvyrdt byarne, ikkje vyrdt noko menneskje.
אבל אמללה ארץ החפיר לבנון קמל היה השרון כערבה ונער בשן וכרמל | 9 |
Landet folnar, visnar; Libanon stend skjemd, folnar burt; Saron er som den aude mark; og Basan og Karmel rister lauvet av seg.
עתה אקום יאמר יהוה עתה ארומם--עתה אנשא | 10 |
No vil eg standa upp, segjer Herren, no vil eg reisa meg, no vil eg gjera meg høg.
תהרו חשש תלדו קש רוחכם אש תאכלכם | 11 |
De skal ganga umhender med strå og føda halm; dykkar frøsing er ein eld som skal øyda dykk.
והיו עמים משרפות שיד קוצים כסוחים באש יצתו | 12 |
Og folkeslag skal verta brende til kalk - avskoren klunger som vert uppbrend med eld.
שמעו רחוקים אשר עשיתי ודעו קרובים גברתי | 13 |
Høyr, de som er langt undan, kva eg hev gjort, og de som er nær, kjenn min styrke!
פחדו בציון חטאים אחזה רעדה חנפים מי יגור לנו אש אוכלה--מי יגור לנו מוקדי עולם | 14 |
Syndarar skjelv på Sion, skjelte hev teke dei vanheilage: «Kven kann bu ved ein øydande eld? Kven kann bu ved ævelege bål?»
הלך צדקות ודבר מישרים מאס בבצע מעשקות נער כפיו מתמך בשחד אטם אזנו משמע דמים ועצם עיניו מראות ברע | 15 |
Den som ferdast i rettferd og talar det som rett er, som ikkje vyrder urettferdig vinning, som held sine hender frå å taka mutor, stappar øyro att og vil ikkje høyra blodråd, og som let augo att og vil ikkje sjå på vondt,
הוא מרומים ישכן מצדות סלעים משגבו לחמו נתן מימיו נאמנים | 16 |
han skal bu på høge stader, fjellborger er hans vern; brødet vert gjeve honom, vatnet tryt ikkje for honom.
מלך ביפיו תחזינה עיניך תראינה ארץ מרחקים | 17 |
Augo dine skal skoda kongen i hans fagerdom, dei skal sjå eit vidsveimt land.
לבך יהגה אימה איה ספר איה שקל איה ספר את המגדלים | 18 |
Hjarta ditt skal minnast rædsla: «Kvar er han som skreiv upp? Kvar er han som vog pengarne? Kvar er han som talde tårni?»
את עם נועז לא תראה עם עמקי שפה משמוע נלעג לשון אין בינה | 19 |
Det ville folket skal du ikkje meir sjå, folket med det vande målet som ein ikkje kann skyna, med den stamande tunga som ein ikkje kann tyda.
חזה ציון קרית מועדנו עיניך תראינה ירושלם נוה שאנן אהל בל יצען בל יסע יתדתיו לנצח וכל חבליו בל ינתקו | 20 |
Sjå på Sion, byen for våre høgtidsstemnor! Augo dine skal i Jerusalem sjå ein trygg bustad, eit fjell som ikkje vert flutt; pålarne vert æveleg ikkje upprykte, og ikkje ei av snorerne vert sundslitne.
כי אם שם אדיר יהוה לנו מקום נהרים יארים רחבי ידים בל תלך בו אני שיט וצי אדיר לא יעברנו | 21 |
Men der skal me hava ein veldug, Herren - i staden for breide åer og elvar; ingi rorskuta skal fara der, og ikkje noko veldugt langskip.
כי יהוה שפטנו יהוה מחקקנו יהוה מלכנו הוא יושיענו | 22 |
For Herren er domaren vår, Herren er vår lovgjerar, Herren er kongen vår, han skal frelsa oss.
נטשו חבליך בל יחזקו כן תרנם בל פרשו נס אז חלק עד שלל מרבה פסחים בזזו בז | 23 |
Slakke heng togi dine, dei evlar ikkje stydja mastri, dei held ikkje seglet utspent - då vert herfang bytt i mengd, jamvel dei lame ranar ran.
ובל יאמר שכן חליתי העם הישב בה נשא עון | 24 |
Og ingen ibuar skal segja: «Eg er sjuk.» Folket som bur der, hev fenge si misgjerd forlati.