Zekaria 11
1 E WEHE ae i kou mau puka, e Lebanona, i ai aku ai ke ahi i kou mau kedera.
Lat op dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!
2 E aoa oe, e ka laaukaa, no ka men, ua hina iho la ke kedera; No ka men, ua haoia ka poe hanohano: E aoa oukou, e na oka o Basana, No ka mea, ua kulaina iho ka ululaau ikaika.
Jamre dig, du cypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trær er ødelagt! Jamre eder, I Basans eker, fordi den utilgjengelige skog er felt!
3 He leo aoa o na kahuhipa, No ka mea, ua hoopauia ko lakou mea hanohano: He leo o na liona opiopio e uwo ana; No ka mea, ua hoopauia ka nani o Ioredane.
Hør hvor hyrdene jamrer fordi deres herlighet er ødelagt! Hør hvor de unge løver brøler fordi Jordans prakt er ødelagt.
4 Penei i olelo mai ai o Iehova o ko'u Akua, E hanai i ka ohana hipa no ka make;
Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!
5 O na kahu o lakou ke pepehi nei ia lakou, A ke manao nei ia lakou iho na hala ole: Ke olelo nei ka poe kuai lilo aku ia lakou, E hoomaikaiia ke Akua, no ka mea, ua waiwai au: Aole hoi i minamina iho ko lakou poe kahu ia lakou.
De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det, og de som selger dem, sier: Lovet være Herren! nu blir jeg rik; og deres hyrder sparer dem ikke.
6 No ka mea, aole au e minamina hou i ka poe kanaka o keia aina, wahi a Iehova: Aia hoi, e hoolilo auanei au i kela kanaka i keia kanaka iloko o ka lima o kona hoa, a iloko o ka lima o kona alii: A e pepehi lakou i ko ka aina, Aole hoi au e hoopakele ae mailoko aku o ko lakou lima.
For jeg vil ikke mere spare landets innbyggere, sier Herren; men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge, og de skal herje landet, og jeg vil ikke redde nogen av deres hånd.
7 Ua hanai hoi au i ka ohana hipa no ka make, ia oukou, e ka ohana poino! A lawe ae la au no'u i elua kookoo, a kapa aku la au i kekahi o laua, o Nani, a i kekahi kapa aku la au, o Naapo; a hanai aku la au i ka ohana hipa.
Så røktet jeg slaktefårene, endog de usleste av fårene; og jeg tok mig to staver, den ene kalte jeg liflighet, og den andre kalte jeg bånd, og jeg røktet fårene,
8 Ekolu mau kahuhipa a'u i hooki iho ai i ka malama hookahi; no ka mea, ua pauaho kuu naau ia lakou; a ua inaina mai hoi ko lakou naau ia'u.
og jeg gjorde de tre hyrder til intet i én måned. Jeg blev lei av dem, og de likte heller ikke mig,
9 I iho la hoi au, Aole au e hanai ia oukou; o ka mea no ka make, e make no ia, a o ka mea no ka hookiia, e hookiia no oia; a o ka poe e koe, e ai iho kela mea keia mea o lakou i ka io o kona hoa.
og jeg sa: Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.
10 Alaila, lalau aku la au i kuu kookoo ia Nani, a haihai iho la ia ia, no ka haihai ana i ka berita a'u i hoopaa ai me na kanaka a pau.
Så tok jeg min stav liflighet og brøt den i stykker for å gjøre den pakt til intet som jeg hadde gjort med alle folkene.
11 A e uhaiia uanei ia i ua la la; a pela e ike ai ka ohana ilihune, ka poe i malama mai ia'u, o ka olelo ia a Iehova.
Og den blev gjort til intet på den dag; og således skjønte de usleste av fårene, de som aktet på mig, at det var Herrens ord.
12 Olelo aku la au ia lakou, Ina he maikai ia imua o ko oukou maka, e haawi mai i ka'u uku; a i ole, u'oki hoi. No ia mea, kaupaona iho la lakou no kuu uku i kanakolu apana kala.
Derefter sa jeg til dem: Om I så synes, så gi mig min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de op til mig min lønn, tretti sølvpenninger.
13 I mai la o Iehova ia'u, E hoolei aku ia mea no ka potera: he kumukuai nui ka ka'u i kuaiia'i e lakou! Nolaila, lalau aku la au i ua mau apana kala la he kanakolu, a hoolei aku la i ka potera iloko o ka hale o Iehova,
Da sa Herren til mig: Kast den bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpenninger og kastet dem i Herrens hus til pottemakeren.
14 Alaila, uhai iho la au i kela kookoo o'u, ia Naapo, no ka uhai ana i ka launa hoahanau iwaena o ka Iuda a o ka Iseraela.
Så brøt jeg i stykker min andre stav bånd for å gjøre brorskapet mellem Juda og Israel til intet.
15 Olelo mai la hoi o Iehova ia'u, E lawe oe nau i na mea hoailona o ke kahuhipa naaupo.
Og Herren sa til mig: Ta dig atter en stav - en dårlig hyrdes stav!
16 No ka mea, eia hoi au e hooku ae auanei i kahuhipa ma ka aina, aole ia e manao i ka poe e make wale ana, aole ia e imi i ka mea i auwana, aole hoi e lapaau i ka mea i haki, aole hoi e hanai i ka mea maloeloe; aka, e ai iho oia i ka io o na mea momona, a e haehae ae ia i ko lakou mau maiuu.
For se, jeg lar en hyrde stå frem i landet, en som ikke ser til de får som er nær ved å omkomme, ikke søker efter det som er bortkommet, og ikke læger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder sig oppe, men eter kjøttet av de fete og endog bryter deres klover i stykker.
17 Auwe ke kahuhipa lapuwale! ka mea haalele i ka ohana! e ku kona lima a me kona maka akau i ka pahikaua: e maloo auanei kona lima, a e pouli hoi kona maka akau.
Ve den dårlige hyrde, som forlater fårene! Sverd over hans arm og over hans høire øie! Hans arm skal visne bort, og hans høire øie skal utslukkes.
