Hoikeana 4
1 MAHOPE iho o keia mau mea, nana aku la au, aia hoi, he puka e hamama ana maloko o ka lani; a o ka leo mua a'u i lohe ai, ua like ia me ko ka pu e kamailio ana ia'u, i mai la, E pii mai oe ia nei, a na'u no e hoike aku ia oe i na mea e hiki mai ana ma keia hope aku.
Deretter såg eg, og sjå, det var ei dør opna i himmelen, og den fyrste røysti som eg hadde høyrt liksom ein basun som tala med meg, sagde: «Stig upp her, so skal eg syna deg det som skal hendast heretter!»
2 Hihio koke iho la au i ka Uhane; aia hoi, ua hoonohoia he nohoalii ma ka lani, a he mea hoi e noho ana maluna o ua nohoalii la.
Straks var eg burtrykt i Anden, og sjå, ein kongsstol stod i himmelen, og det sat ein på stolen.
3 A o ka mea e noho ana, ua like kona helehelena, me ka pohaku Iasepi a me ka Saredio; a he anuenue i pio mai la a puni ka nohoalii, me he pohaku omaomao la.
Og han som sat der, var sjåande til liksom jaspis og sarderstein, og det var ein regnboge rundt um stolen, å sjå til liksom smaragd.
4 Ua puni kela nohoalii i na noho he iwakaluakumamaha; a maluna iho o ua poe noho la, e noho ana he poe lunakahiko, he iwakaluakumamaha, ua aahuia i ka aahu keoheo; a maluna iho o ko lakou mau poo, he mau leialii gula.
Og rundt ikring stolen var det fire og tjuge stolar, og på stolarne såg eg fire og tjuge eldste sitjande, klædde i kvite klæde, og dei hadde gullkrunor på hovudi sine.
5 Anapu mai la ka uila mai ka nohoalii mai, a me ka hekili, a me na leo. Ehiku hoi ipukukui ahi e aa ana imua o ka nohoalii, oia hoi na Uhane ehiku o ke Akua.
Og frå stolen for det ut ljoneldar og røyster og toredunar, og framfor stolen brann sju eldkyndlar, som er dei sju Guds ånder.
6 Aia hoi, imua o ka nohoalii, he moana akaka, me he aniani la; a ma ka nohoalii, a puni hoi ka nohoalii, eha mau mea ola, ua paapu i na maka mamua a mahope.
Og framfor stolen var det eit glashav likt krystall, og midt fyre stolen og rundt um stolen er det fire livende, uppfyllte med augo framantil og attantil.
7 A o ka mua o ka mea ola, ua like ia me ka liona; a o ka lua o ka mea ola ua like ia me ke keiki bipi, a o ke kolu o ka mea ola, ua like kona maka me ko ke kanaka, a o ka ha o ka mea ola, ua like ia me ka aeto lele.
Og den fyrste livendet er likt ei løva, og det andre livendet er likt ein ukse, og det tridje livendet hev åsyn som eit menneskje, og det fjorde livendet er likt ei fljugande ørn.
8 A o ua poe mea ola la eha, ua papa ono lakou i na eheu; ua paapu i na maka a puni a maloko; aole hoi lakou i hoomaha i ke ao a me ka po, i ka i ana mai, Hoano, Hoano, Hoano, ka Haku ke Akua mana loa, ka mea mamua, ka mea e noho la, ka mea e noho la, ka mea e mau loa ana.
Og dei fire livendi hadde, kvart for seg, seks vengjer; rundt ikring og innantil var dei uppfyllte med augo, og dei held ikkje upp dag eller natt med å segja: «Heilag, heilag, heilag er Herren, Gud den allmegtige, han som var og som er og som kjem!»
9 A i ka wa e hoomana aku ai, a i hoonani aku ai, a hoomaikai aku ai na mea ola i ka mea e noho ana ma ka nohoalii, oia hoi ka Mea e ola mau ana ia ao aku ia ao aku, (aiōn g165)
Og når dei fire livendi gjev æra og pris og takk åt honom som sit på stolen, og som liver i all æva, (aiōn g165)
10 Alaila, moe iho la ka poe lunakahiko he iwakaluakumamaha, imua o ka mea e noho ana ma ka nohoalii, a hoomana aku la i ka mea e ola mau ana ia ao aku, ia ao aku; a hoolei no hoi i ko lakou mau leialii imua o ka nohoalii, me ka i ana ae, (aiōn g165)
so fell dei fire og tjuge eldste ned for honom som sit på stolen, og tilbed honom som liver i all æva, og kastar krunorne sine ned for stolen og segjer: (aiōn g165)
11 E pono no oe, e ka Haku, ke loaa ia oe ka nani a me ka mahalo a me ka mana; no ka mea, nau no i hana i na mea a pau, a ma kou makemake no lakou i mau ai a hanaia hoi.
«Verdig er du, Herre, til å få æra og pris og magt! for du skapte alle ting, og for din vilje skuld var dei til og vart dei skapte!»
