< Hoikeana 18 >
1 MAHOPE iho o keia mau mea, ike aku au i ka anela hou e iho ana mai ka lani mai, me ka mana nui: ua hoomalamalamaia ka honua ma kona nani.
Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet,
2 Hea mai la ia me ka leo nui, i mai la, Ua haule, ua haule o Babulona, ka mea nui, a ua lilo ia i wahi noho ai no na daimonio, a i wahi paa no na uhane haukae a pau, a i hale e paa ai na manu haumia a hoopailua a pau.
og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl;
3 No ka mea, ua inu no ko na aina a pau i ka waina o ka ukiuki o kona moe kolohe ana, a ua moe kolohe pu me ia na'lii o ka honua nei, a ua waiwai loa ka poe kalepa o ka honua, no ka nui loa o kona noho lealea ana.
for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde.
4 A lohe hou aku la au i kekahi leo, mai ka lani mai, e olelo ana, E ko'u poe kanaka, e hele mai oukou mawaho ona, i ole oukou e lilo i mau hoalawe pu i kona hewa, a i loaa ole ia oukou kona mau pilikia.
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager!
5 No ka mea, ua hoopili aku kona hewa i ka lani, a ua hoomanao ke Akua i kona mau hala.
For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.
6 E haawi aku nana, e like me kana i haawi mai ai, e hoopapalua hoi ia me na mea a pau ana i hana mai ai; me ke kiaha ana i ukuhi mai ai, malaila e ukuhi papalua aku ai nana.
Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket!
7 E like me ka nui o kona hoonani ana ia ia iho, a me kona noho ana ma ka lealea nui, pela e haawi aku ai ia ia i ka eha a me ka uwe ana: no ka mea, ua olelo oia iloko o kona naau, Ke noho nei au he aliiwahine, aole au he wahinekanemake, aole hoi au e ike i ka uwe ana.
Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se,
8 Nolaila, i ka la hookahi e hiki mai ai kona mau ino, o ka make, a me ke kanikau, a me ka wi: a e puhi loa ia no hoi ia i ke ahi; no ka mea, ua ikaika loa ka Haku, ke Akua ka mea e hoopai ana ia ia.
derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.
9 A o na'lii o ka honua, ka poe i moe kolohe me ia, a i noho pu me ka pakela lealea, e uwe lakou a e kanikau ia ia, i ka wa a lakou e ike aku ai i ka uahi o kona aa ana;
Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand,
10 E ku no lakou ma kahi loihi e aku no ka makau i kona eha, me ka olelo iho, Auwe, auwe, o kela kulanakauhale nui, o Babulona, ke kulanakauhale ikaika! no ka mea, i ka hora hookahi, ua hiki mai kou hoopai ana.
mens de står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i en time!
11 A e uwe no hoi ka poe kalepa o ka honua, a e kanikau ia ia; no ka mea, aole e kuai hou aku kekahi i ko lakou waiwai.
Og kjøbmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mere kjøper deres skibsladninger,
12 O ka waiwai, o ke gula, a me ke kala, a me na pohaku maikai, a me na momi, a me ka palule makalii, a me ka lole makue, a me ka lole pahee a me ka ula, a me na laau ala a pau, a me na ipu nihoelepane a pau, a me na ipu laau maikai a pau, a me ke keleawe, a me ka hao, a me ka pohaku keokeo,
skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og allslags velluktende tre og allslags kar av elfenben og allslags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,
13 A me ke kinamona, a me na mea ala, a me ka mura, a me ka libano, a me ka waina, a me ka aila, a me ka palaoa aiai, a me ka hua palaoa, a me na holoholona, a me na hipa, a me na lio, a me na halekaa, a me na kino, a me na uhaue o kanaka.
og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og træler og menneskesjeler.
14 A o na hua a kou naau i kuko ai, ua lilo ia mai ou aku, a ua lilo no hoi na mea momona a pau, a me na mea hanohano, aole loa e loaa ia oe ua mau mea la.
Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for dig, og alt det fete og glimrende er blitt borte for dig, og aldri mere skal nogen finne det igjen.
15 O ka poe i kuai ia mau mea, a loaa ko lakou waiwai malaila, e ku loihi e aku lakou no ka makau i kona eha, a e uwe no hoi lakou me ke kanikau;
De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si:
16 A e olelo mai hoi, Auwe, auwe, kela kulanakauhale nui, i aahuia i ka ie nani, a me ka lole makue, a me ka lole pahee, a i hoonaniia i ke gula, a me ka pohaku maikai, a me na momi!
Ve, ve den store by, som var klædd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time!
17 No ka mea, i ka hora hookahi, ua lilo keia waiwai nui, i mea ole. A o na alii moku a pau, a me na mea a pau ma na moku, a me na luina, a me ka poe a pau i kalepa ma ka moana, ku aku la lakou ma kahi loihi e aku;
Og hver styrmann og hver skibsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, stod langt borte
18 A ike lakou i ka uahi o kona aa ana, hea aku la lakou, i aku la, Heaha ka mea like me keia kulanakauhale nui!
og ropte da de så røken av hennes brand, og sa: Hvem er lik den store by?
19 A hoolei lakou i ka lepo maluna iho o ko lakou poo, a hea aku la me ka uwe a me ke kanikau, i aku la, Auwe, auwe, o ke kulanakauhale nui, kahi i waiwai ai ka poe mea moku a pau loa ma ka moana, no kona pakela maikai! no ka mea, i ka hora hookahi, ua hooliloia oia i mea ole.
Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skib i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i en time!
20 E ka lani, e hauoli oe maluna ona, o oukou hoi, e ka poe lunaolelo hemolele, a me na kaula, no ka mea, ua hoohewa ke Akua ia ia no oukou.
Fryd dig over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!
21 Lawe iho la kekahi anela ikaika i ka pohaku, me he pohaku kaapalaoa nui la, a kiola aku la i ke kai, i aku la, Pela e kiola ikaika ia'ku ai o Babulona, ke kulanakauhale nui, aole hoi e loaa hou aku.
Og en veldig engel løftet en sten som en stor kvernsten og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mere.
22 Aole hoi e lohe hou ia maloko ou ka leo o ka poe hookanikani, a me ka poe himeni, a me ka poe hokiokio a me ka poe puhi pu; aole hoi e loaa hou aku maloko ou kekahi kahuna o kekahi hana; aole no hoi e lohe hou ia iloko ou ka halulu ana o ka pohaku kaapalaoa;
Og lyd av harpespillere og sangere og fløitespillere og basunblåsere skal ikke mere høres i dig, og ingen som driver nogen kunst, skal mere finnes i dig, og lyd av kvern skal ikke mere høres i dig,
23 Aole e ike hou ia iloko ou ka malamalama o ke kukui; aole e lohe hou ia iloko ou ka leo o ke kane mare a me ka wahine mare; no ka mea, o kou poe kalepa, he poe hanohano lakou o ka honua; no ka mea, ua puni wale ko na aina a pau i kou kilokilo ana.
og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud skal ikke mere høres i dig; for dine kjøbmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk blev ført vill ved din trolldom.
24 Maloko ona i loaa'i ke koko o na kaula, a me ka poe haipule, a me na mea a pau i pepehiia ma ka honua nei.
Og i den blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.