< Halelu 11 >
1 KE hilinai aku nei au ia Iehova; Pehea oukou e i mai ai i ko'u uhane, E lele i ko oukou mauna me he manu la?
Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
2 Aia hoi ka poe hewa ke lena la i ka lakou kakaka, Ke hoomakaukau la i ka lakou pua ma ke kaula, E pana malu aku lakou i ka poe naau kupono.
For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
3 Ina e hoohioloia na kumu, Heaha la hoi ka ka mea pono e hana'i?
Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
4 Ina no o Iehova iloko o kona luakini hoano; Ina no o ka nohoalii o Iehova maluna o ka lani: Ke nana mai la kona mau maka; Ke hoao mai la kona mau lihilihi i na keiki a kanaka.
Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
5 Ke hoao la o Iehova i ka mea pono, Aka, ke inaina la kona Uhane i ka mea hewa, A me ka mea i makemake i ke kolohe.
Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
6 Maluna iho o ka poe hewa oia e hooua mai ai i na kaula uila, A me ke ahi, ka luaipele, a me ka ino huhu: Oia ka piha o ko lakou kiaha.
Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
7 No ka mea, ke aloha mai la ka Haku pono i ka pono; Ke haliu mai la kona maka i ka mea pololei.
For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.