Solomona 31
1 NA olelo a Lemuela ke alii, ka wanana a kona makuwahine i ao mai ai ia ia.
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 Heaha, e ka'u keiki? Heaha, e ke keiki a ko'u opu? Heaha hoi, e ke keiki no ko'u hoohiki ana?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Mai haawi aku i kou ikaika i na wahine, Aole hoi i kou aoao i ka mea e make ai na alii.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 Aole na na'lii, e Lemuela e, Aole na na'lii e inu i ka waina, Aole hoi na ka poe aialo e inu i ka mea ikaika;
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 O inu lakou a hoopoina i ke kanawai, A kapae i ka pono o ka poe pilikia.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 E haawi i ka mea ikaika i ka mea e make ana, A i ka waina hoi i ka poe i kaumaha ka naau.
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 E inu iho oia a o hoopoina i kona ilihune, Aole hoi e hoomanao hou ae i kona mea kaumaha.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 E oaka oe i kou waha no ka mea kuli, No ka hoopono i na keiki makua ole a pau.
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 E oaka oe i kou waha, e hooponopono ma ka pololei, E imi hoi i ka pono no ka poe ilihune a me ka mea nele.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Owai ka mea i loaa ia ia ka wahine noho pono? He waiwai oia i oi aku i ko na momi.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Paulele ia ia ka naau o kana kane, Aole e nele oia i ka loaa ole.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 He maikai no kana e hana'i ia ia aole hoi ho hewa, I na la a pau loa o kona ola ana.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 Imi oia i ka huluhipa a me ke olona, Oluolu oia i ka hana me kona mau lima.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 Ua like no ia me na moku kalepa, Mai kahi loihi e mai i loaa'i ia ia kana ai.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 I ka wanaao, ala oia a haawi i ka ai na ko kona hale, A me ka mea e maona ai na kana poe kauwawahine.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 Noonoo oia i ka mahinaai a kuai lilo mai; Me ka hua o kona mau lima, kanu iho no oia i ka malawaina.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 Kaei oia i kona puhaka me ka ikaika, Hooikaika hoi oia i kona mau lima.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 Hoao oia i kona waiwai i maikai ia; Aole i pio kona kukui i ka po.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 O aku kona mau lima ma kahi e kau ai ke olona, Lalau kona mau lima i ka mea milo lope.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 O aku oia i kona mau lima i ka poe nele; Kikoo oia i kona mau lima i ka poe ilihune.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Aole ona makau e ana ko kona hale; No ka mea, pau ko kona hale i ke komo kapa ulaula.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Hana oia i na kapa hoalii nona iho; O ke kilika a me ka mea ulaula, oia kona kahiko ana.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Ua ikeia kana kane ma na ipuka, I kona noho pu ana me na lunakahiko o ka aina.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Hana oia i ka lole olona maikai, a kuai aku; Haawi oia i na kaei i ka poe kalepa.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 O ka ikaika, a o ka hanohano, oia kona kahiko ana; E hauoli oia i ka manawa mahope aku.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Oaka oia i kona waha ma ka naauao; A o ke aloha oia ke kanawai o kona alelo.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Kiai oia i ka hele ana o ko kona hale, A o ka ai no ka palaualelo, aole oia e ai iho.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Ku ae kana mau keiki a hoomaikai ia ia; O kana kane hoi, mahalo oia ia ia.
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Nui na kaikamahine i hana pono, A ua oi aku oe mamua o lakou a pau.
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 He hoopunipuni ke alohaia mai, he mea ole ka maka maikai; O ka wahine hoi i makau ia Iehova, oia ke hiilaniia.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 E haawi aku nana i ka hua o kona mau lima; O kana mau hana, oia ke hiilani ia ia ma na ipuka.
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
