Solomona 26
1 E LIKE me ka hau i ke kau, E like me ka ua i ka wa e ohi ai, Pela i ku ole ai ka hanohano i ka mea lapuwale.
Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
2 E like me ka zepora e auwana ana, E like me ka derora e lele ana, Pela ka poino, aole ia e hiki wale mai.
Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
3 I mea hahau no ka lio, i kaulawaha no ka hoki, I laau hahau hoi no ke kua o na mea lapuwale.
Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
4 Mai olelo aku i ka mea lapuwale e like me kona naaupo ana, O like oe me ia.
Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
5 E olelo no i ka mea lapuwale e like me kona naaupo ana, O naauao oia i kona maka iho.
Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
6 O ka mea oki ne i na wawae a loaa ia ia ka poino, Oia ka i kauoha aku i na manao ma ka lima o ka mea lapuwale.
Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
7 E lawe aku i na wawae o ka mea oopa, A me ka olelonane mailoko ae o ka waha o ka poe lapuwale.
Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
8 E like me ka nakii ana i ka iliili ma ka maa a paa, Pela ka haawi ana i ka hanohano no ka mea lapuwale.
som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
9 O ka mea oioi e o ana i ka lima o ka mea ona, Oia ka olelonane ma ka waha o ka poe lapuwale.
Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
10 O ka mea nui nana i hana na mea a pau, Oia ka mea nana e hoopai i ka mea lapuwale a e hoopai hoi i ka poe lawehala.
Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
11 E like me ka ilio i hoi hou aku i kona luai, Pela ka mea naaupo e hoi hou ana i kona lapuwale.
Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
12 Ua ike anei oe i ke kanaka naauao i kona manao iho? He lana ka manao no ka mea naaupo aole nona.
Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
13 I ae la ka mea palaualelo, He liona ma ke ala, He liona iwaena o ke kuamoo.
Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
14 O ka luli ana o ke pani ma kona ami, Oia ka mea palaualelo ma kona moena.
Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
15 Hookomo ka mea palaualelo i kona lima iloko o ke pa, A he mea kaumaha ia ia ke hapai hou ae ia i kona waha.
Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
16 He naauao loa ka mea pulaualelo i kona manao iho, Mamua o na kanaka ehiku e hoike ana i ka oiaio.
Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
17 O ka mea lalau i ka ilio ma na pepeiao, Oia ka mea e maalo ana, a lawe pu i ka hakaka pili ole ia ia.
Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
18 E like me ka mea e hooleilei ana i na ihe wela, a me na pua a me ka make;
Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
19 Pela ke kanaka e hoopunipuni ana i kona hoanoho, I ae la hoi, Aole anei he paani ko'u?
so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
20 I ole ka wahie, e pio no ke ahi, I ole ka mea holoholo olelo, pau ka hakaka.
Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
21 O ka nanahu i na nanahu wela, a me ka wahie i ke ahi, Oia ke kanaka huhu e hookonokono ana i ka hakaka.
Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
22 O na olelo a ka mea holoholo olelo, Ua like no ia me na olelo paani, Komo ilalo nae ia a iloko lilo o ka opu.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
23 O ke kala maemae ole i hoopiliia me kahi pohue, Oia na lehelehe e alohaloha ana me ka naau ino.
Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
24 O ka mea inaina, huna oia ma kona mau lehelehe, A iloko ona iho i waiho ai oia i ka hoopunipuni.
Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
25 Ina i oluolu kana olelo, mai manaoio aku ia ia; No ka mea, ehiku mau mea ino iloko o kona naau.
Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
26 O ka mea i hunaia kona inaina i ka hoopunipuni, E hoikeia kona hewa imua o ke anaina kanaka.
Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
27 O ka mea eli i ka lua, oia ke haule ilaila; O ka mea olokaa i ka pohaku, e hoi hou mai ia maluna ona.
Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
28 O ke elelo wahahee, oia ke inaina aku i ka mea poino malaila; O ka waha malimali, oia ke hana i ka mea e make ai.
Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
