< Solomona 20 >

1 HE mea henehene ka waina, he walaau nui hoi ka mea e ona'i; O na mea a pau i puni malaila, aole i naauao.
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
2 He uwo ana me he liona la, ka weliweli i ke alii; O ka mea hoonaukiuki ia ia, hoeha no oia i kona uhane iho.
Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
3 He mea nani no ke kanaka, ke hooki i ka hoopaapaa: Aka, e huhu no na mea lapuwale a pau.
Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
4 Aole e mahiai ka mea palaualelo no ke anu; A e makilo oia i ka wa e ohi ai, aole e loaa.
Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
5 He wai hohonu, ka oleloao iloko o ko kanaka naau; Na ke kanaka naauao e uhuki ae.
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
6 E hai aku ka nui o na kanaka i ko lakou pono iho; O ke kanaka hana oiaio, ia wai la i loaa'i ia?
Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
7 O ka mea hele ma kona pololei, he mea pono oia; E hoomaikaiia hoi kana poe keiki mahope ona.
Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
8 O ke alii e noho ana ma ka noho hookolokolo, Hooauhee oia i na hewa a pau me kona mau maka.
En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
9 Owai la ke hiki e olelo aku, Ua hoomaemae au i ko'u naau? Ua kaawale au i ko'u hewa?
Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
10 He ana paona palua a he ana palua no na mea e ae, He hoopailua ia Iehova ia mau mea elua.
To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
11 Ua ikeia ke keiki ma ka hana ana, Ina paha he maemae, a he pololei kana hana.
Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
12 O ka pepeiao lohe, a o ka maka nana, Na Iehova no i hana ia mau mea elua.
Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
13 Mai makemake oe i ka hiamoe o lilo oe i mea nele; E wehe ae i kou mau maka, a e maona i ka ai.
Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
14 He ino, he ino, wahi a ka mea kuai mai; A i kona hele ana aku, alaila, haanui oia.
Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
15 Aia he gula a me na pohaku maikai he nui wale; Aka, o ka mea nani loa, oia ka lehelehe ike.
Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
16 E lawe oe i ke kapa o kekahi ke panai oia no ka malihini, A no na malihini hoi i lawe i kekahi waiwai ana.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
17 Ua ono i ke kanaka ka ai no ka wahahee; A mahope iho, e piha kona waha i ke one.
Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
18 Ua paa ka manao ma ke kukakuka pu ana; Ma ka noonoo pololei hoi e kaua aku ai.
Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
19 O ka mea holoholo olelo, hoike aku oia i na mea i hunaia; Mai launa aku me ka mea hoomalimali me koua mau lehelehe.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
20 O ka mea hailiili aku i kona makuakane a me kona makuwahine, E pio kona kukui i ke onohi o ka pouli.
Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
21 O ka hooilina i loaa mua ma ke kaili wale, O kona hopena, aole e pomaikai ia.
En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
22 Mai olelo ae oe, E hoopai aku au i ka hewa; E kakali oe ia Iehova, nana no oe o kokua mai.
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
23 He hoopailua ia Iehova na ana paona papalua; O ke kaupaona hoopunipuni aole i pono ia.
To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
24 Na Iehova mai ka hele ana o ke kanaka; Pehea hoi e hiki ai i ke kanaka ko ike i kona aoao iho?
Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
25 He mea hihia i ke kanaka, ke hoohiki naaupo i ka mea hemolele; A mahope iho o ka hoohiki ana, alaila noonoo.
Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
26 Hoopuehu ae ke alii akamai i ka poe hewa, Hookaa oia i ke kaa maluna o lakou.
En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
27 O ke kukui o Iehova, o ka hanu ia o ke kanaka, E komo ana ma na wahi a pau o ka opu.
Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
28 Na ka lokomaikai a me ka oiaio e malama mai i ke alii; Ua paa hoi kona nohoalii i ka lokomaikai.
Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
29 O ka ikaika ka mea e kaulana'i na kanaka ui; O ke poohina ka mea e nani ai ka elemakule.
De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
30 O ka pahu ana o ka mai he mea hoomaemae i ka ino; O ka haua hoi, i koloko o ka opu.
Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.

< Solomona 20 >