Solomona 17
1 MAIKAI hahi huna ai maloo me ke aloha pu kekahi, Mamua o ka hale i piha i na mohai ke pili me ka hakaka.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 O ke kauwa noonoo, e noho oia maluna o ke keiki e hana hilahila ana; A mawaena o na hoahanau e loaa ia ia kekahi hooilina.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 He ipu hoohehee, no ke kala ia; no ke gula hoi he kapuahi uuku; Aka, na Iehova e hoao mai i na naau.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 O ka mea hewa la hoolohe oia i na lehelehe wahahee; O ka mea wahahee hoi, haliu kona pepeiao i ke elelo ino.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 O ka mea hoomaewaewa i ka mea nele, Ua hoowahawaha oia i ka mea nana ia i hana; O ka mea hoi i olioli i ka poino, Aole ia e pakele i ka hoopai ana.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 O ka lei o ka poe elemakule, oia na keiki a na keiki; O ka nani hoi o na keiki, oia na makuakane o lakou.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Aole i kupono i ka mea naaupo ka lehelehe pololei; Aole loa hoi i ke alii ka lehelehe wahahee.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 He pohaku waiwai io ka makana i ka maka o ka mea nana ia; Ma na wahi a pau e loaa ana he mea ia e pono ai.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 O ka mea huna i ka hewa, oia ke imi i ke aloha; O ka mea hoolaha hou ae, hookaawale oia i na makamaka.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Komo ke aoia mai iloko o ka mea naauao, Mamua o na hahau ana he haneri iloko o ka mea lapuwale.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 Ma ke kipi wale no e imi ai ke kanaka ino; Nolaila, hoounaia ka ilamuku io na la.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 E aho ke halawai ka bea keiki make me ke kanaka, Aole ka mea naaupo iloko o kona lapuwale.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 O ka mea hana ino aku na ka mea hana pono mai, Aole e kaawale ka ino mai kona hale aku.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 E like me ka hookahe ana o ka wai, Pela ka hoomaka ana o ka hakaka; Nolaila, e oki e i ka hakaka mamua o kona mahuahua ana.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 O ka mea hoopono aku i ka mea hewa, A o ka mea hoahewa aku i ka mea pono, Ho mau mea hoopailua laua ia Iehova.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 No ke aha la keia, he kumu kuai ma ka lima o ka mea lapuwale, E kuai aku ai i ke akamai, aohe ona manao malaila?
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 I na manawa a pau e aloha ana ka makamaka, A no ka la popilikia i hanau ai ka hoahanau.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 O ke kanaka naauao ole, pai oia i ka lima, Lilo ia i mea panai imua o kona makamaka.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 O ka mea makemake i ke kipi, oia ka i makemake i ka hakaka; O ka mea hookiekie ae i kona ipuka, imi oia i ka make.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 O ka mea naau kekee, aole i loaa ia ia ka maikai; O ka mea elelo hoopunipuni, e haule oia i ka ino.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 O ka mea i hanau mai nana ke keiki lapuwale, he kaumaha kona; Aole e olioli ka makuakane o ke keiki naaupo.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 O ka naau olioli, he laau lapaau ia e hooluolu ana; O ka uhane i hana pepe ia, hoomaloo ia i na iwi.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 Kaili ae ka mea hewa i ka waiwai kipe, I kona hoohaunaele ana i ka aoao pono.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 Imua i ke alo o ka mea noonoo malaila ka naauao; Aia hoi na maka o ka mea lapuwale, ma na welau o ka honua.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 O ke keiki lapuwale, ke kaumaha ia no kona makuakane, He mea awahia hoi i ka mea nana ia i hanau mai.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 O ka hoopai hewa i ka mea pono, aole ia he maikai, Aole hoi ke papai aku i na'lii no ka pololei.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 O ka mea ike nui, akahele oia i ka olelo; He uhane noho malie ko ke kanaka naauao.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 O ka mea naaupo hoi, i kona mumule ana, ua kuhiia oia he naauao; O ka mea pani i kona mau lehelehe hoi, he kanaka ike no ia.
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
