Na Helu 20
1 A LAILA hele mai la ka poe mamo a Iseraela, o ke anaina kanaka a pau i ka waonahele o Zina, i ka malama mua: a noho iho la na kanaka ma Kadesa; malaila i make ai o Miriama, a ua kanuia iho la ia ma ia wahi.
I den første måned kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet;
2 Aohe wai ilaila no ke anaina kanaka: a hoakoakoa ae la lakou ia lakou iho, a ku e ia Mose laua me Aarona.
Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.
3 Hakaka ae la na kanaka me Mose, olelo ae la lakou penei, E aho ko makou make, i ka manawa i make ai na hoahanau o makou imua o Iehova!
Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!
4 No ke aha hoi olua i alakai mai nei i ke anaina kanaka o Iehova iloko o keia waonahele i make ai makou me na holoholona a makou?
Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?
5 No ke aha la olua i hoohele mai nei ia makou mai Aigupita mai, e hookomo ai ia makou iloko o keia wahi ino? Aole keia he wahi no na anoano, aohe fiku, aole kumu waina, aole pomeraite, aole hoi wai e inu ai.
Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?
6 Hele aku la o Mose laua o Aarona mai ke alo o ke anaina kanaka aku a ka puka o ka halelewa o ke anaina, a moe iho la laua ilalo ke alo; a ikea mai la ka nani o Iehova ia laua.
Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.
7 Olelo mai la o Iehova ia Mose, i mai la,
Og Herren talte til Moses og sa:
8 E lawe oe i ke kookoo, a e hoakoakoa oe i ke anaina kanaka, o oe a me Aarona kou kaikuaana, a e olelo aku olua i ka pohaku imua o na maka o lakou; a e haawi mai ia i kona wai, a e lawe mai oe i ka wai no lakou mailoko mai o ka pohaku: a pela no oe e hooinu ai i ke anaina kanaka, a me ka lakou poe holoholona.
Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.
9 Lawe aku la o Mose i ke kookoo mai ke alo o Iehova aku, e like me kana i kauoha mai ai ia ia.
Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.
10 Houluulu ae la o Mose laua o Aarona i ke anaina kanaka imua o ka pohaku, i aku la oia ia lakou, E hoolohe mai oukou, e ka poe kipi; pono anei no maua e hookahe iho i ka wai mailoko mai o keia pohaku?
Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?
11 Kaikai ae la o Mose i kona lima iluna, hahau iho la i ka pohaku, me kona kookoo, elua hahau ana; a kahe nui mai la ka wai: inu iho la ke anaina kanaka a me ko lakou poe holoholona.
Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.
12 Olelo mai la o Iehova ia Mose a me Aarona, No ko olua manaoio ole mai ia'u, e hoauo mai ia'u imua o na mamo a Iseraela, nelaila, aole olua e kai aku i keia anaina kanaka i ka aina a'u i haawi aku ai no lakou.
Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.
13 O keia ka wai no Meriba; no ka mea, ua aaka mai na mamo a Iseraela me Iehova, a ua hoanoia oia ia lakou.
Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
14 Hoouna aku la o Mose i na elele mai Kadesa aku i ke alii o Edoma, Penei ka ka hoahanau ou, ka Iseraela e olelo aku nei, Ua ike no oe i ka luhi a pau i loaa ia makou;
Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.
15 I ka iho ana o ko makou poe kupuna ilalo i Aigupita, a he liuliu ko makou noho ana i Aigupita; a hoopilikia mai ko Aigupita ia makou a me ko makou poe kupuna.
Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
16 A i a wa i hea aku ai makou ia Iehova, hoolohe mai la oia i ko makou leo, a hoouna mai la i anela, a ua hoopuka mai ia makou iwaho o Aigupita: eia hoi makou ma Kadesa nei, he kulanakauhale ma ke kihi loa o kou palena.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.
17 Ke noi aku nei au ia oe, e ae mai oe ia makou e hele aku mawaena o kou aina: aole makou e hele mawaena o na mahinaai, aole hoi mawaena o na pawaina, aole hoi makou e inu i ka wai o na punawai; e hele no makou ma ke alaloa o ke alii, aole makou e kipa ma ka akau, aole hoi ma ka hema, a hala aku makou i na palena ou.
Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.
18 I mai la o Edoma ia ia, Mai hele ae oe ma o'u nei o hele aku au e ku e ia oe me ka pahikaua.
Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.
19 I aku la ka poe mamo a Iseraela ia ia, E hele no makou ma ke alaloa, a iua e inu au a me ko'u poe holoholona i kou wai, alaila e uku aku no au ia mea: e hele wale no makou ma ko makou mau wawae, aole e hana i kekahi mea e ae.
Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.
20 I mai la kela, Aole loa oe e hele mawaena mai. A puka mai la ko Edoma e ku e mai ia ia, me na kanaka he nui loa, a me ka lima ikaika.
Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.
21 Pela no o Edoma i hoole mai ai i ka haawi ana i alanui no ka Iseraela mawaena o kona palena: no ia mea, haliu ae la ka Iseraela mai ona aku la.
Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.
22 Hele aku la na mamo a Iseraela, o ke anaina kanaka a pau, mai Kadesa aku a hiki i ke kuahiwi o Hora.
Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
23 Olelo mai la o Iehova ia Mose a me Aarona ma ke kuahiwi o Hora, ma ka palena aina o Edoma, i mai la,
Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:
24 E hui pu ia'ku o Aarona me kona poe kanaka: aole ia e komo i ka aina a'u i haawi aku ai no na mamo a Iseraela, no ka mea, ua ku e mai olua i ka'u olelo ma ka wai Meriba.
Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
25 E lawe oe ia Aarona a me kana keiki o Eleazara, e kai aku ia laua maluna ma ko kuahiwi o Hora.
Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,
26 E wehe ae i ka aahu o Aarona, a e hookomo i kana keiki ia Eleazara: a e hui pu ia'ku o Aarona, a e make no ia malaila.
og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.
27 Hana iho la o Mose e like me ka Iehova i kauoha mai ai: a pii aku la laua ma ke kuahiwi o Hora imua o ke anaina kanaka a pau.
Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,
28 Wehe ae la o Mose i na aahu o Aarona, a hoaahu ae la maluna o kana keiki o Eleazara: a make iho la o Aarona malaila ma kahi oi o ke kuahiwi: a iho iho la o Mose laua o Eleazara mai ke kuahiwi mai.
og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.
29 A ike aku la ke anaina kanaka a pau, na make o Aarona, kanikau iho la ka Iseraela a pau ia Aarona i na la he kanakolu.
Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.
