Mika 2
1 A UWE ka poe e noonoo ana i ka ino, a e imi aua i ka hewa, maluna o ko lakou wahi moe! I ka malamalama o ke ao, hana lakou ia mea, no ka mea, ma ka ikaika o ko lakou lima e hiki ai ia.
Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.
2 A kuko aku lakou i na mahinaai, i kaili wale, a me na hale, a lawe hoi ia mau mea: A alunu lakou i ka ke kanaka, a me kona hale, i ka ke kanaka a me kona aina hooili.
De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd.
3 No ia mea, peneia i olelo mai ai o Iehova; Aia hoi, ke manao nei au i ka hewa no keia ohana, Aole oukou e hiki ke hoonee aku i ko oukou mau a-i mai ia mea aku; Aole hoi oukou e hele hookiekie, no ka mea, he manawa ino keia.
Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid.
4 Ia la e lawe kekahi i mele no oukou, A e kanikau i ke kanikau nui, i ka i ana ae, I ka luku ana ua lukuia kakou; Ua hoololiia ka hooilina o kuu poe kanaka; Nani ka laweia'ku ia mai o'u la! A no ka mea hoihoi, ua puunaueia ko kakou mau mahinaai;
På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne deler han ut våre jorder.
5 Nolaila, aohe ou mea nana e hoolei ke kaula ma ka hailona, iloko o ka ahakanaka o Iehova.
Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd i Herrens menighet.
6 Mai hai aku i ka wanana; aole lakou e wanana ia lakou, aole e lawe i ka hilahila.
Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.
7 E ka mea i kapaia o ka hale o Iakoba, ua pauaho anei ka uhane o Iehova? O keia anei kana mau hana? aole anei he maikai ka'u mau olelo i ka mea e hele pono ana?
Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?
8 Ano iho nei ua ku e mai kuu poe kanaka me he enemi la: Ke kaili nei oukou i ka aahu, a me ka lole komo o ka poe e hele maluhia ana, me he poe la e hoi ana, mai ke kaua mai.
Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen.
9 Ua hookuke aku oukou i na wahine o kuu poe kanaka, mai ko lakou hale maikai aku; Ua lawe loa aku oukou i kuu nani mai ka lakou poe keiki aku.
Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
10 E ku mai oukou, a hele aku, no ka mea, aohe keia ko oukou wahi maha; No ka mea, ua haumia ia, e luku aku ia ia oukou me ka luku nui.
Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse.
11 Ina e hele ke kanaka ma ka makani, a ma ka hoopunipuni, a wahahee oia, i ka i ana ae, E wanana aku au ia oe no ka waina, a me ka mea inu awaawa; Oia no ke kaula o keia poe kanaka.
Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk.
12 E hoakoakoa io ana au i kau a pau, e Iakoba; E houluulu io ana au i ke koena o ka Iseraela: E hui pu aku au ia lakou e like me na hipa a Bozera, E like me ka poe hipa iwaenakonu o ko lakou pahipa; E pioloke nui lakou no ka nui o na kanaka.
Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.
13 Ua pii ae ka mea wawahi imua o lakou; Ua wawahi iho lakou, a ua komo lakou ma ka pukapa, a ua hele aku malaila; A e hele ko lakou alii imua o lakou, o Iehova ma ko lakou poo.
Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.
