< Luka 12 >
1 I A manawa, ka akoakoa lehulehu loa ana mai o ka ahakanaka, a hehi kekahi maluna o kekahi, olelo mua mai la ia i kana mau haumana, I nui ko oukou malama ia oukou iho i ka mea hu a ka poe Parisaio; o ka hookamani no ia.
Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
2 No ka mea, aohe mea i uhiia e pau ole i ka weheia; aole hoi mea i hunaia e pau ole i ka ikeia.
Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
3 O ka mea a oukou i olelo ai ma ka pouli, e loheia auanei ia ma ka malamalama, a o ka mea a oukou i olelo ai i na pepeiao, maloko o na keena mehameha, e haiia auanei ia maluna iho o na hale.
derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
4 Ke olelo aku hoi au ia oukou, e kuu mau hoaaloha, Mai makau oukou i ka poe pepehi i ke kino, a mahope aku, aole o lakou mea e hiki ke hana.
Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
5 Aka, ke hoike aku nei au ia oukou i ka oukou mea e makau ai; e makau aku oukou i ka mea nona ka mana e hoolei aku iloko o ka luaahi, mahope iho o kana pepehi ana. Oia, o ka'u olelo no ia ia oukou, e makau oukou ia ia. (Geenna )
men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. (Geenna )
6 Aole anei i kuaiia na manu liilii elima i na asario elua? Aole hoi kekahi o lakou i hoopoinaia e ke Akua.
Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
7 Ua pau no hoi i ka heluia na lauoho o ko oukou mau poo. Nolaila hoi, mai makau oukou; na oi loa aku ko oukou maikai mamua o ko na manu liilii.
Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
8 A ke olelo aku nei au ia oukou, o ka mea e hooiaio ia'u imua i ke alo o kanaka, oia ka ke Keiki a ke kanaka e hooiaio ai imua i ke alo o ka poe anela o ko Akua.
Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
9 Aka, o ka mea e hoole ia'u imua i kealo a na kanaka, oia ke hooleia imua i ke alo o ka poe anela o ke Akua.
men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
10 O ka mea e olelo ku e i ke Keiki a ke kanaka, e hiki no ia i ke kalaia; aka, o ka mea e olelo hoino wale i ka Uhane Hemolele, aole loa ia e kalaia.
Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
11 A i ka wa e alakaiia'i oukou i na halehalawai, a i na kiaaina, a me na'lii, mai manao nui oukou i ka oukou mea o kamailio ai, a i ka oukou mea e olelo ai;
Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
12 No ka mea, na ka Uhane Hemolele no e ao mai ia oukou, ia hora, i ka mea e pono ai oukou ke olelo aku.
for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
13 Alaila olelo aku la kekahi o ka ahakanaka ia ia, E ke Kumu, e olelo ae oe i kuu hoahanau e mahele mai i ka waiwai no'u.
Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
14 I mai la ia, E ke kanaka, nawai au i hoolilo i lunakanawai, a i mea mahele waiwai no oukou?
Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
15 A olelo mai la oia ia lakou, E manao, a e malama ia oukou iho i ka puniwaiwai; no ka mea, aole no ka nui o ko ke kanaka waiwai kona ola ana.
Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
16 A olelo mai la oia i ka olelonane ia lakou, i mai la, O kekahi kanaka ua hoohua nui mai la kona aina;
Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
17 A nalu iho la ia iloko ona, i iho la, Pehea la wau e hana'i? no ka mea, aole o'u wahi e hoahu ai i ka'u ai.
og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
18 I iho la hoi oia, Penei au e hana'i; e wawahi au i ko'u mau halepapaa, a e kukulu hou i mahuahua'e; a malaila au e hoahu ai i ka'u ai, a me kuu waiwai a pau.
Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
19 A e olelo iho au i kuu uhane, E ka uhane, ua nui kou waiwai i hoahuia no na makahiki he nui wale; e noho nanea oe; e ai no, a e inu no me ka lealea.
og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
20 Aka, olelo mai la ke Akua ia ia, E ke kanaka naaupo! i keia po, e kiiia'ku ai kou uhane; alaila no wai la ia mau mea au i hoomakaukau ai?
Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
21 Pela hoi ka mea i hoolakolako waiwai nona iho, a i lako ole i ko ke Akua.
Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
22 Alaila olelo mai la i kana mau haumana, No ia mea, ke olelo aku nei au ia oukou, Mai manao nui ma ko oukou ola ana, i ka mea e ai ai oukou; aole hoi ma ke kino, i ka mea e aahu ai oukou.
Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
23 Ua oi aku ke ola mamua o ka ai, a o ke kino hoi mamua o ke kapa.
Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
24 E hoomanao i na manu koraka; aole lakou lulu anoano, aole hoi hoahu ai, aole hoi o lakou hale waiwai, aole hoi hale papaa; na ke Akua hoi lakou i hanai: aole anei i oi nui aku oukou mamua o na manu?
Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
25 Owai kekahi mea o oukou e hiki i kona manao nui ana ke hooloihi i kona kiekie i hookahi kubita?
Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
26 A i ole hoi e hiki ia oukou ke hana i ka mea uuku loa, no ke aha la e manao nui ai no na mea e ae?
Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
27 E hoomanao i na lilia i ko lakou ulu ana; aole lakou i hana, aole hoi i milo; ke olelo aku nei hoi au ia oukou, o Solomona i kona nani a pau, aole ia i kahiko like ia me kekahi o ia mau mea.
Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
28 A ina pela ke Akua i kahiko mai ai i ka nahelehele e waiho ana ma ke kula i keia la a i ka la apopo e hooloiia'i iloko o ka umu; aole anei ia e kahiko io mai ia oukou, e ka poe paulele kapekepeke?
Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
29 Mai hoopapau oukou ma ka mea e ai ai oukou, a ma ka mea e inu ai oukou. Mai noho hoi a kanalua.
Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
30 No ka mea, na na lahuikanaka o keia ao i hoopapau ma ia mau mea a pau; a he maopopo no i ko oukou Makua, o na mea ia e pono ai oukou.
For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
31 Aka, e hoopapau nui oukou ma ke aupuni o ke Akua; alaila o ua mea la kekahi e haawiia no ia oukou.
Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
32 Mai makau oukou, e ka ohana uuku; no ka mea, o ka makemake o ko oukou Makua e haawi i ke aupuni ia oukou.
Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
33 E kuai lilo aku i ko oukou waiwai, a e haawi manawalea aku. E hoolakolako ia oukou iho i mau aa moni nahaehae ole, i waiwai pau ole ma ka lani, kahi hiki ole ai i ka aihue, kahi e ino ole ai i ka mu.
Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
34 No ka mea, ma kahi e waiho ai ko oukou waiwai, malaila pu no hoi ko oukou naau.
For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
35 E kakooia ko oukou mau puhaka, i aa hoi ko oukou mau kukui;
La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
36 A e hoolike hoi oukou me ka poe kanaka e kali ana i ko lakou naku, ke hoi mai ia mai ka ahaaina mare mai, e hiki ia lakou ke wehe koke ia ia i kona hiki ana mai a kikeke.
og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
37 Pomaikai ka poe kauwa a ka haku e ike ai e kiai ana i kona wa e hiki mai ai. He oiaio ka'u e olelo aku nei ia oukou, e kakoo no oia ia ia iho, a e hoonoho oia ia lakou e ai; a e hele mai ia e lawelawe na lakou.
Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
38 A i hiki mai ia i ka lua paha o ka wati, a i hiki mai ia i ke kolu paha o ka wati, a ike mai ia lakou pela na pomaikai ua poe kauwa la.
Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
39 I ike hoi oukou i keia, ina i ike ka mea hale i ka hore e hiki mai ai ka aihue, ina ua kiai no ia, aole ia e kuu aku i kona hale e wawahiia mai.
Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
40 Nolaila, e noho makaukau hoi oukou, no ka mea, e hiki mai ana ke Keiki a ke kanaka, i ka hora e manao ole ia e oukou.
Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
41 Alaila ninau aku la o Petero ia ia, E ka Haku, no makou anei kau e olelo nei i keia olelonane? no na mea a pau anei?
Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
42 A olelo mai la ka Haku, Owai la hoi ka puuku malama pono me ke akamai e hooliloia'e e kona Haku i luna no kona poe ohua, e haawi ma ka manawa pono, i kauwahi ai na lakou?
Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
43 Pomaikai na kauwa la ke ike mai kona haku ia ia e hana ana pela i kona hiki ana mai.
Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
44 Ke olelo aku nei au ia oukou, E hoolilo oia ia ia i mea nana e malama i kana mau mea a pau.
Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
45 Aka, i olelo kela kauwa iloko o kona naau, Ua hoopanee kuu haku i kona hoi ana mai; a i hoomaka hoi e pepehi i na kauwa kane a me na kauwa wahine, e ai ana hoi, a e inu ana a ona;
Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
46 E hoi mai no ka haku o ua kauwa la, i ka la e kiai ole ai ia, a i ka hora e manao ole ai ia, a e t hahau ia ia a moku, a e haawi i kona uku me ka poe manaoio ole.
da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
47 A o ke kauwa i ike i ka makemake o kona haku, aole hoi i hoomakaukau, aole hoi i hana mamuli o kona makemake, oia ke hahau nui ia.
Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
48 A o ka mea i ike ole, a hana hoi i na mea e pono ai ka hahau ana, oia ke hahau uuku ia. O ka mea ua haawiia ia ia ka mea nui, ia ia hoi e kii hou ia mai ai ka mea nui; a i nui ka mea i waihoia i ke kanaka, he nui no hoi ka mea e noi hou ia mai ia ia.
men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
49 Ua hele mai nei au e hoolei i ke ahi ma ka honua, heaha hoi ko'u makemake e, ina i hoaia.
Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
50 He bapetizo ko'u e hapetizoia'i; a ua pilikia hoi au a pau ia!
Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
51 Ke manao nei anei oukou ua hele mai nei au e haawi i ke kuikahi ma ka honua! Ke olelo aku nei au ia oukou, Aole; aka i ke ku e.
Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
52 No ka mea ma neia hope aku, e ku e ana na mea elima iloko o ka hale hookahi, o ke kokookolu i ke kokoolua, a o ke kokoolua i ke kokookolu.
For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
53 E ku e mai ka makuakane i ke keikikane, a o ke keikikane i ka makuakane; a o ka makuwahine i ke kaikamahine, a o ke kaikamahine i ka makuwahine; a o ka makuahonoaiwahine i kana hunonawahine, a o ka hunonawahine i kona makuahonoai wahine.
far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
54 A olelo mai la ia i ka ahakanaka, A ike oukou i kekahi ao e hoea mai ana mai ke komohana mai, olelo oukou, E ua auanei; a pela io no.
Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
55 A i ka wa e pa mai ai ka makani kukuluhema, olelo oukou, E wela auanei; a pela io no.
og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
56 E ka poe hookamani! E hiki no ia oukou ke hoomaopopo i na mea i ikea ma ka lani a ma ka honua; pehea la i maopopo ole ai keia manawa ia oukou?
I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
57 No ke aha la hoi i hoomaopopo ole ai oukou nei i ka pono?
Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
58 A i kou hele pn ana i ke alii me kou mea i lawehala ai, e hooikaika oe ma ke alanui i weheia'i oe e ia, o kai kela ia oe i ka lunakanawai, a na ka lunakanawai oe e haawi i ka ilamuku, a na ka ilamuku hoi oe e hahao iloko o ka halepaahao.
For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
59 Ke olelo aku nei au ia oe, aole loa oe e puka e mai, aia pau loa ia mea ia oe i ka ukuia.
Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.