Oihanakahuna 6
1 OLELO mai la hoi o Iehova ia Mose i mai la,
Og Herren talte til Moses og sa:
2 Ina e lawehala kekahi uhane a e hana hewa ia Iehova, a e hoopunipuni i kona hoalauna i ka mea i haawiia ia ia e malama, a i ka hoolimalima paha, a i ka mea kaili wale ia paha, a na hoopunipuni oia i kona hoalauna;
Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,
3 A ina i loaa ia ia kekahi mea haule, a hoopunipuni oia no ia mea, a hoohiki wahahee hoi; i kahi o neia mau mea a pau a ke kanaka i hana'i, a hewa ilaila:
eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,
4 Penei hoi ia, no ka mea ua lawehala ia, a ua hewa, e hoihoi aku no ia i ka mea ana e kaili wale ai, a i ka mea i loaa ia ia ma ka wahahee, a i ka mea i haawiia ia ia e malama, a i ka mea haute paha i loaa ia ia;
da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,
5 A i kela mea keia mea ana i hoohiki wahahee ai, e hoihoi okoa aku no oia ia i kona kino, a e hui i ka hapa lima hou me ia, a e haawi aku i ka mea nana ia, i ka la o kona mohaihala.
eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.
6 A e lawe mai oia i kona mohaihala ia Iehova, he hipakane kina ole noloko mai o ka ohana, me kau mea i manao ai, i mohaihala, i ke kahuna.
Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.
7 A e hana ke kahuna i kalahala nona, ma ke alo o Iehova, a e kalaia no ia, no ka mea ana i hana'i, i ka mea i hewa'i.
Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.
8 Olelo mai la o Iehova ia Mose, i mai la,
Og Herren talte til Moses og sa:
9 E kauoha ia Aarona a me kana mau keiki, e i aku, Eia ke kanawai o ka mohaikuni; he mohaikuni no ia no ka aa ana o ke ahi ma ke kuahu a pau ka po, a kakahiaka, e aa ana hoi ke ahi kuahu ilaila.
Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende.
10 E komo hoi ke kahuna i kona kapa olona, a komo no kona lole wawae olona i kona io, a e hao ia i ka lehu i pau i ke ahi me ka mohai, maluna o ke kuahu, a e waiho iho ma ka aoao o ke kuahu.
Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.
11 A e hemo ia ia koua mau kapa, a e komo hou i kekahi mau kapa okoa, a e lawe aku i ka lehu mawaho o kahi hoomoana'i a kahi maemae.
Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
12 A o ke ahi maluna o ke kuahu e aa mau no ia malaila, aole e kinaiia ia; a e puhi ke kahuna i ka wahie maluna, i kela kakahiaka i keia kakahiaka, a e kau pono i ka mohaikuni maluna ona; a e kuni hoi oia maluna iho i ka momona o na mohaihoomalu.
Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den.
13 E aa mau no ke ahi ma ke kuahu, aole loa e pio.
En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne.
14 Eia hoi ke kanawai o ka mohaiai; e mohai aku no na keiki a Aarona ia ma ke alo o Iehova imua o ke kuahu.
Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret.
15 A e lalau oia a piha kona lima i ka palaoa o ka mohaiai a i kona aila, a i kona libano a pau e kau ana maluna o ka mohaiai, a e kuni aku hoi ia he mea ala ono, o kona mea hoomanao ia Iehova.
Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren.
16 A o ke koena o ia mea, na Aarona ia a me kana mau keiki e ai: me ka berena hu ole e aiia'i ia ma kahi hoano; ma ka pa o ka halelewa o ke anaina e ai ai lakou ia mea.
Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det.
17 Aole ia e moa me ka hu: ua haawi aku wau ia he kuleana no lakou noloko o kuu mau mahaipuhi; he mea hoano loa, e like me ka mohailawehala a me ka mohaihala.
Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet.
18 E ai na kane o ka Aarona mau keiki a pau ia mea: he kanawai mau ia i ko oukou hanauna, no na mohaipuhi ia Iehova; o ka mea e hoopa ia mau mea, e hoano ia.
Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig.
19 Olelo mai la hoi o Iehova ia Mose, i mai la;
Og Herren talte til Moses og sa:
20 Eia ka mohai a Aarona a me kana mau keiki, a lakou e mohai aku ai ia Iehova i ka la i poniia'i oia, o ka hapaumi o ka epa palaoa wali, e mohai mau ai, o ka hapalua ona i ke kakahiaka, a o ka hapalua ona i ke ahiahi.
Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen.
21 Ma ke pa e hanaia'i ia me ka aila; a moa, e lawe mai oe ia, a o na apana moa, o ka mohaiai kau e mohai ai i mea ala ono ia Iehova.
Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren.
22 A o ke kahuna no na keiki mai ana i poniia no kona wahi, oia ka mea nana ia e mohai aku: ke kanawai mau ia no Iehova, e pau loa ia i ke ahi.
Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren.
23 O na mohaiai a pau no ke kahuna e pau no ia i ke ahi; aole e aiia.
Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes.
24 A ua olelo mai la o Iehova ia Mose, i mai la,
Og Herren talte til Moses og sa:
25 E olelo aku oe ia Aarona a me kana mau keiki, penei, Eia ke kanawai o ka mohailawehala; ma kahi i pepehiia'i ka mohaikuni, malaila e pepehiia'i ka mohailawehala, ma ke alo o Iehova; he mea hoano loa ia.
Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig.
26 O ke kahuna nana ia i mohai aku, oia ke ai ia mea; ma kahi hoano no ia e aiia'i, maloko o ka pa o ka halelewa o ke anaina.
Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt.
27 O ka mea nana e hoopa aku i ka io ona, e hoano no ia: a ina e pipiia ke koko ona ma ke kapakomo, e holoi ae oe i ka mem i pipiia'i ia, ma kahi hoano.
Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted.
28 Aka o ka ipu lepo i hoolapalapaia'i ia, e wawahiia ia; a ina he ipu keleawe i hoolapalapaia'i ia, alaila e anaiia ia a e holoiia me ka wai.
Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann.
29 E ai na kane a pau iwaena o na kahuna ia mea; he mea hoano loa no ia.
Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig.
30 A o ka mohailawehala, i laweia kona koko iloko o ka halelewa o ke anaina, e hoolaulea ma kahi hoano, aole ia e aiia, e hoopauia ia i ke ahi.
Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild.
