Oihanakahuna 25
1 OLELO mai la hoi o Iehova ia Mose ma ka mauna Sinai, i mai la,
Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:
2 E olelo aku oe i na mamo a Iseraela, a e i aku ia lakou, Aia komo oukou i ka aina a'u e haawi aku nei ia oukou, alaila e malama ka aina i ka Sabati no Iehova.
Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.
3 I na makahiki eono e lulu hua ai oe ma kau mahinaai, a i na makahiki eono e paipai ai oe i kou malawaina, a e ohi hoi i kona hua.
I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.
4 Aka o ka hiku o ka makahiki, e lilo ia i Sabati e hoomaha ai no ka aina, i Sabati no Iehova; mai lulu hua oe ma kau mahinaai, aole hoi oe e paipai i kou malawaina,
Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.
5 O ka mea ulu wale no kau ai, mai okioki oe ia, aole hoi e ohi i na hua waina o kou kumu waina paipai ole ia; he makahiki ia e hoomaha ai no ka aina.
Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.
6 A o ka Sabati o ka aina he ai na oukou, nau, a na kau kauwa, a na kau kaikamahine, a na kau kauwa hoolimalimaia, a na kou malihini e noho pu ana me oe,
Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;
7 A na kau mau holoholona, me na holoholona ma kou aina, he ai kona hua a pau,
og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.
8 A e helu oe i na Sabati makahiki ehiku nou, i ehiku hiku mau makahiki, a o ka wa o na Sabati makahiki ehiku, he kanahakumamaiwa mau makahiki nou.
Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.
9 Alaila e hookani ai oe i ka pu Iubile, i ka la umi o ka malama ahiku, i ka la kalahala, e hookani ai oukou i ka pu ma ko oukou aina a puni.
Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.
10 A e hoano oukou i ke kanalima o ka makahiki, a e hai aku i ke kuu wale ana a puni ka aina, i ka poe a pau e noho ana ilaila; e lilo ia i Iubile ia oukou, a e hoi oukou kela kanaka keia kanaka i kona aina iho, a e hoi oukou kela kanaka keia kanaka i kona ohana iho.
Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.
11 He Iubile auanei ia makahiki kanalima ia oukou. Mai lulu hua oukou, aole hoi e okioki i ka mea ulu wale ia makahiki, aole hoi e ohi i ko ke kumuwaina paipai ole ia.
Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.
12 No ka mea, he Iubile ia, e hoano auanei ia ia oukou; mailoko mai o ka mahinaai, e ai ai oukou i kona hua.
For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.
13 I ka makahiki o ua Iubile nei, e hoi ai oukou kela kanaka keia kanaka i kona aina iho.
I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.
14 Ina e kuai lilo aku oe i kekahi mea i kou hoalauna, a ina kuai lilo mai oe i kekahi mea mai ka lima mai o kou hoalauna, mai noho oukou a hooluhi hewa kekahi i kekahi.
Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.
15 E like me ka helu o na makahiki mahope ae o ka Iubile, e kuai lilo mai me kou hoalauna, a e like me ka helu o na makahiki o na hua, a kuai lilo aku oia ia oe.
Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.
16 Mamuli o ka nui o na makahiki e hoonui ai oe i ke kumu kuai o ia mea; a mamuli o ka uuku o na makahiki, e houuku ai i kona kumu kuai; no ka mea, ma ka helu o na makahiki hua, e kuai lilo aku ai oia ia oe.
For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han selger til dig.
17 Nolaila, mai hooluhihewa kekahi i kekahi, aka e weliweli oe i kou Akua: owau no Iehova ko oukou Akua.
Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.
18 No ka mea, e hana oukou ma ka'u kauoha, a e malama hoi i ko'u mau kanawai, a e hana ma ia mau mea; a e noho no oukou ma ka aina me ka maluhia.
I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.
19 A e hoohua mai ka aina i kona mau hua, a e ai oukou a maona, a e noho maluhia oukou ilaila.
Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt.
20 A ina olelo oukou, He aha la ka kakou mea e ai ai, i ka hiku o ka makahiki? aia hoi, aole kakou e luluhua, aole hoi e houluulu i ko kakou mau hua;
Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? -
21 Alaila e kauoha ai au i ka'u hoomaikai ana mai una o oukou i ke ono o ka makahiki, a e hoohua mai ia i ka hua no na makahiki ekolu;
da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.
22 A i ka walu o ka makahiki e lulu hua ai oukou, a e ai no i ka hua kahiko, a hiki i ka iwa o ka makahiki; a komo mai na hua ona, e ai no oukou i ka mea kahiko.
I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn.
23 Aole e kuai lilo mau ia aku ka aina; no ka mea, no'u no ka aina, no ka mea hoi, he poe malihini oukou, e noho malihini ana me au nei.
Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig.
24 A ma ka aina a pau o oukou, e haawi aku oukou e kuai hou ia ka aina.
I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden.
25 Ina i ilihune ae kou hoahanau, a ua kuai lilo aku i kauwahi o kona aina, a hele mai kekahi o kona poe hoahanau, e kuai hou, alaila e kuai lilo mai oia i ka mea a kona hoahanau i kuai lilo aku.
Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt.
26 A ina aole o ke kanaka mea nana e kuai lilo hou mai, a e hiki ia ia iho ke kuai lilo hou mai;
Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,
27 Alaila e helu oia i na makahiki o kona lilo ana i ke kuaiia, a hoihoi aku i ke koena i ke kanaka ia ia ka aina ana i kuai lilo aku ai; i hoi ai oia i kona aina iho.
da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen.
28 Aka ina e hiki ole ia ia ke hoihoi aku ia mea, alaila ka mea i kuai lilo aku e waiho no ia iloko o ka lima o ka mea kuai lilo mai ia mea, a hiki i ka makahiki Iubile; ae hemo ia i ka Iubile, a hoi oia i kona aina iho.
Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen.
29 A ina e kuai lilo aku kekahi kanaka i ka hale noho maloko o ke kulanakauhale paa i ka pa, alaila e hiki ia ia ke kuai lilo hou mai maloko o ia makahiki okoa, mahope iho o ke kuai lilo ana'ku. Ia makahiki a puni e pono ia ia ke kuai lilo hou mai.
Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare.
30 A ina i ole e kuai lilo mai ia iloko o ka wa e puni ai ka makahiki, alaila ka hale iloko o ke kulanakauhale paa i ka pa, e hoomau loa ia i ka mea nana i kuai lilo mai, i kona mau hanauna; aole ia e hemo i ka labile.
Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret.
31 Aka o na hale ma na kauhale aole i puni i ka pa, e heluia lakou e like me na mahinaai o ka aina; e hiki no ia lakou ke kuai lilo hou ia mai, a e hemo no i ka lubile.
Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.
32 Aka o na kulanakauhale o ka Levi a me na hale o lakou, e hiki no i na pua a Levi ke kuai lilo hou mai i kela manawa keia manawa,
Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider.
33 Ina e kuai lilo mai kekahi i ko na pua a Levi, alaila ka hale i kuai lilo ia aku, a me ke kulanakauhale ona, e hemo no ia i ka lubile; no ka mea, o na hale o na kulanakauhale o ka poe pua a Levi, o ko lakou waiwai no ia iwaena o na mamo a Iseraela.
Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.
34 Aka o ka mahinaai e pili ana i ko lakou kulanakauhale, aole ia i kuai lilo ia'ku: no ka mea, o ko lakou waiwai mau no ia.
Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid.
35 A ina na lilo kou hoahanau i ilihune, a ua nawaliwali ae la kona lima, alaila e kokua oe ia ia; ina hoi he malihini, a he mea noho malihini, i ola pu ia me oe.
Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig.
36 Mai lawe oe i ka uku kuala ona, aole hoi i ka mahuahua ana: aka e weliweli oe i kou Akua, i hiki i kou hoahanau ke ola pu me oe.
Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig.
37 Aole oe e haawi lilo ole ae i kau moni, no ka uku kuala, aole hoi e haawi i kau ai ia ia no ka hoonui ia.
Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham.
38 Owau no o Iehova o ko oukou Akua, ka mea i lawe mai ia oukou mai ka aina mai o Aigupita, e haawi ia oukou i ka aina o Kanaana, i Akua au no oukou.
Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud.
39 A ina i ilihune ae kou hoahanau, e noho kokoke ana me oe, a kuai lilo ia'ku ia nou, aole oe e hoohana ia ia nou me he kauwa paa la:
Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener.
40 Aka me he paaua la, a, me he mea noho malihini la, e noho ai oia me oe, a e hookauwa oia nau a hiki i ka makahiki Iubile.
Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret.
41 Alaila e hele aku oia, mai ou aku la, oia pu me kana mau keiki me ia, a e hoi aku no i kana ohana, a i ka aina o kona mau makua.
Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake.
42 No ka mea, he mau kauwa na'u lakou, a'u i lawe mai nei mai ka aina mai o Aignpita; aole lakou e kuai lilo ia aku me he mau kauwa paa la.
For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges.
43 Aole oe e hoohaku maluna ona me ke oolea, aka e weliweli oe i kou Akua.
Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.
44 O kau mau kauwa kaue paa, a me kau mau kauwa wahine paa, i lilo ia oe, no na lahuikanaka e puni ana ia oe lakou; no lakou mai e kuai oukou i mau kauwakane paa, a i mau kauwawahine paa.
Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder,
45 A no na keiki a na malihini e noho malihini ana iwaena o oukou, no lakou e kuai ai oukou, a no ko lakou mau ohana me oukou, i loaa ia lakou ma ko oukou aina; a e lilo lakou i waiwai nau.
og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom,
46 A e lawe hoi oukou ia lakou i waiwai na ka oukou mau keiki mahope o oukou, e ili iho i waiwai ua lakou; aet lilo lakou i kauwa mau na oukou; aka, maluna o ko oukou mau hoahanau, na mamo a Iseraela, aole e hoohaku kekahi maluna o kekahi mo ke oolea.
og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.
47 A ina e waiwai nui ae ka mea noho, a o ka malihini me oe, a e ilihune ae kou hoahanau e noho kokoke ana me ia, a kuai lilo aku oia ia ia iho i ka malihini, a i ka mea noho ma ou la, a i ka pua paha o ka ohana a ka malihini;
Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,
48 Mahope o kona kuai lilo ia'ku, e hiki ke kuai lilo hou ia mai. E hiki i kekahi o kona mau hoahanau ke kuai lilo hou mai.
da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut,
49 E pono i ka hoahanau o kona makuakane, a me ke keiki a ka hoahanau o kona makuakane, ke kuai lilo hou mai, a e hiki i kekahi o kona io iho, no kona ohana iho, ke kuai lilo hou mai ia ia; a ina e hiki i kona lima iho, he pono no ke kuai hou mai oia ia ia iho.
eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut.
50 A e kuka pu oia me ka mea nana ia i kuai lilo mai, mai ka makahiki mai i kuai lilo ia'ku ai oia ia ia, a hiki i ka makahiki Iubile, a o ke kumu kuai ona e hoolikeia ia me ka helu o na makahiki, e like me ka wa o ka paaua, pela no ia ia.
Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.
51 Ina he nui ua makahiki i koe, e like me ia e haawi ai oia i ke kumu kuai, e kuai lilo hou mai, mailoko mai o ka moni i kuai lilo ia mai ai oia.
Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for.
52 A ina he uuku na makahiki i koe a hiki i ka makahiki lubile, alaila e helu pu me ia, a e like me na makahiki, e haawi hou ai oia ia ia i ke kumu kuai, e kuai lilo hou ia mai ai oia.
Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum.
53 Me he paaua la i hoolimalimaia ma ka makahiki e noho ai oia me ia; aole nae e hoohaku maluna ona me ko oolea mamua o kou mau maka.
Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet.
54 A ina i ole e kuai lilo hou ia mai, ma ia mau mea, alaila e hele aku no ia i ka makahiki Iubile, oia pu me kana mau keiki me ia.
Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.
55 No ka mea, ia'u nei, he poe kauwa na mamo a Iseraela: o ka'u mau kauwa lakou, a'u i lawe mai nei mai ka aina mai o Aigupita: owau no Iehova ko oukou Akua.
For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
