Ioba 39
1 U A ike anei oe i ka wa e hanau ai na kao hihiu o ka pali? Ua malama anei oe i ka hanau ana o na dia?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 E hiki anei ia oe ke helu i na malama o ko lakou koko ana? A ua ike anei oe i ka wa e hanau ai lakou?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 Kulou iho no lakou, hanau mai i ka lakou mau keiki, I ka wa i pau ai ko lakou nahunahu ana.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Ua ikaika ka lakou poe keiki, Nui ae la lakou, ma ka waonahele; Hele aku lakou aole e hoi hou mai io lakou la.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 Owai la ka i hookuu wale aku i ka hoki hihiu? Owai hoi ka i kala ae i na mea paa o ka hoki hihiu?
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 O kona hale ka waonahele a'u i hana'i, A o kahi panoa kona noho ana.
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 Akaaka no ia i ka haunaele o ke kulanakauhale, Aole ia e hoolohe i ka wawa o ke kahu holoholona.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 O ka mea i loaa o na mauna, oia kana ai, A imi no ia i na mea uliuli a pau.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 E ae mai anei ka reema e hookauwa nau, E noho no ia ma kou wahi hanai?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 E hiki ia oe ke hoopaa i ka reema ma ke auwaha me kona kaula? E hana anei ia i na awawa me ka oopalau mahope ou?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 E hilinai anei oe ia ia no ka nui o kona ikaika? E waiho anei oe i kau hana ia ia?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 E manao anei oe ia ia i hoihoi mai ia i kau ai. A e hoiliili i kau hua palaoa?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 O ka eheu o ka iana ke hele wikiwiki; He eheu anei a he hulu kona e like me ko ka setoreka?
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 No ka mea, waiho no ia i kona hua iloko o ka honua, A hoopumehana ia lakou ma ka lepo,
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 A hoopoina no ia e hoopepe auanei ka wawae ia lakou, A o ka holoholona hihiu o ke kula e hehi iho ia lakou.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 Ua hana paakiki aku ia i kana mau keiki, me he mea la aole nana; He make hewa kona luhi, a he makau ole nae.
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 Na ke Akua no ia i hoonele i ke akamai, Aole hoi ia i haawi ia ia i ka naauao.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 Aka, i ka wa i hooholo ai oia ia ia iho, Ua akaaka no ia i ka lio a me kona mea hooholo.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 Ua haawi anei oe i ka ikaika no ka lio? Ua hoaahu anei oe i kona a-i i ka hulu haalulu?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 E hiki anei ia oe ke hoolele ia ia e like me ka uhini? A kona hau nui ana, he mea weliweli ia.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 Helu no oia ma ke awawa, a olioli ikaika: Hele aku e halawai me ka mea kaua.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 Ua akaaka no ia i ka makau, aole haalulu; Aole ia e huli ae mai ka pahikaua aku.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 Nakeke ke aapua ia ia, O ka maka o ka ihe a me ka pahi.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 Me ka hau ana a me ka huhu, ua ale no ia i ka aina: Aole ia e ku malie i ka wa e kani ai ka pu.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 I waena o na pu kani, i iho la ia, Ha, ha! A honi aku la ia i ke kaua ma kahi loihi, I ka uwa ana o na luna, a me ka hooho kaua.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 Na kou naauao anei e lele aku ka nisu, Hohola aku no ia i kona mau eheu ma ke kukulu hema?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 Na kau kauoha anei i lele ae iluna ka aeto, A e kau i kona punana ma kahi kiekie?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 Ma ka pali no ia i noho ai a hoomau ai, Maluna o kahi oioi o ka pohaku, a ma kahi paa.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 Malaila mai no ia i imi ai i ka mea pio, A nana ae kona maka i kahi loihi.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 O kana poe keiki, inu lakou i ke koko; A ma kahi o na heana, malaila no oia.
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
