Ioba 28
1 HE oiaio, he wahi ahu no ke kala, A he wahi no ke gula, kahi a lakou e hoomaemae ai.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Ua laweia ka hao mailoko mai o ka lepo, A ua hooheheeia ke keleawe mailoko mai o ka pohaku.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Hoonoho no ia i ka hope no ka pouli, A imi no ia ma na wahi hohonu a pau; I ka pohaku o ka pouli a me ka malu make.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Eli ae ia i lua mao aku mai kahi e noho ai na kanaka; Iho lakou ilalo aole ma ka wawae, A lewa lakou mai kanaka aku.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 O ka honua, kahi i puka mai ai ka berena, Ua hoohuaiia oia malalo iho ona e like me ke ahi.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 O kona mau pohaku, kahi o ka sapira; A he lepo gula kona.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 O ke alanui aole i ikeia e ka manu, Aole i ikeia e ka maka o ka vuletura;
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Aole i hehi iho na holoholona hihiu ia ia, Aole ka liona i maalo ae ilaila.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Kau aku no ia i kona lima maluna o ka pohakupaa; Hookahuli ae ia i na mauna mai ke kumu aku.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Hoopoha no ia i ke kahawai mawaena o na pohaku; A ike no kona maka i na mea waiwai nui a pau.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Pani aku no ia i na wai i ke kahe ana iho, A o na mea i hunaia kana i lawe mai ai i ka malamalama.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Aka, mahea la e loaa'i ka noeau? Mahea hoi kahi o ka naauao?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Aohe kanaka i ike i kona kumukuai; Aole hoi e loaa ia ma ka aina o ka poe e ola ana.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 I mai ka hohonu, Aole ia iloko o'u: I mai la hoi ke kai, Aole ia me au.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Aole e haawiia ke gula maikai i kumu e loaa mai ai, Aole hoi e kaupaona ke kala i kumukuai nona.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Aole e kau pu ia oia me ke gula o Opira, Me ka pohaku onika maikai a me ka sapira.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Aole e hoolikeia ke gula a me ka pohaku aniani me ia: Aole e hooliloia ia mea no na ipu gula maikai.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Aole e manaoia ke akoakoa, a me ka pohaku maikai: No ka mea, o ka waiwai o ka noeau ua oi aku ia mamua o na momi.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Aole e hoolikeia ke topaza o Aitiopa me ia, Aole hoi ia e kau pu ia me ke gula maikai.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Mai hea mai hoi ka noeau? A mahea hoi kahi o ka naauao?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 No ka mea, ua hunaia oia mai na maka aku o ka poe a pau e ola ana, A ua nalo oia mai na manu o ka lewa aku.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 I mai la ka po a me ka make, Ua lohe no maua me ko maua pepeiao i kona lono.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Ua maopopo no i ke Akua kona aoao, A oia ka i ike i kona wahi.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 No ka mea, oia ka i nana aku i na welau o ka honua, Ua ike no ia malalo o ka lani a pau;
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 E hana i ka mea kaupaona no ka makani, A ua ana no ia i na wai maloko o ka mea ana.
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 I kana hana ana i ke kanawai no ka ua, A me ke ala no ka uwila o ka hekili;
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 Alaila ike no oia ia mea, a hoike mai hoi ia; Hoomakaukau oia ia mea, a imi aku hoi ia mea.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 A ua i mai no ia i ke kanaka, Aia hoi, o ka makau i ka Haku, oia ka noeau; A o ka haalele i ka hewa, oia ka naauao.
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
