Ioba 21
1 A OLELO mai la o loba, i mai la,
Da tok Job til orde og sa:
2 E hoolohe pono oukou i ka'u olelo, A o keia ko oukou hooluolu ana.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 E ae mai oukou ia'u e olelo aku ai au, A mahope o kuu olelo, e hoomaewaewa oukou.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Owau hoi, i ke kanaka anei kuu ulono ana? A ina pela, no ke aha la ka huhu ole o kuu uhane?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 E nana oukou ia'u a e pihoihoi, A e kau oukou i ka lima maluna o ka waha.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 A ina e hoomanao wau, ua weliweli au, A loohia kuu io e ka haalulu.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 No ke aha la e ola ana ka poe hewa, E elemakule ana, e nui ana hoi i ka waiwai?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 O ko lakou hua, ua hookupaaia me lakou imua o ko lakou alo, A o ka lakou poe keiki imua o ko lakou maka.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Ua maluhia ko lakou mau hale, aohe makau, Aole hoi ka laau hahau o ke Akua maluna o lakou.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Hapai no ka lakou bipi, aole hoi i hemahema; Hua mai no ka lakou bipiohi, aole i hanau hapa.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Kuu aku lakou i ka lakou poe kamalii me he kumu hipa la, A lelele no ka lakou poe keiki.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Hoomaka lakou me ka pahu kani a me ka lira, A olioli lakou i ke kani ana o ka hokiokio.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 A olelo iho lakou i ke Akua, E hele oe mai o makou aku; A o ka ike i kou mau aoao, aohe makou makemake.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Owai ka Mea mana, i malama ai kakou ia ia? Heaha ka mea e loaa ai, ke nonoi kakou ia ia?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Aia hoi, aole ma ko lakou lima ko lakou pomaikai: O ke kuka ana o ka poe hewa, ua mamao aku ia ia'u.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 He pinepine i pio ai ke kukui o ka poe hewa, A e hiki koke mai hoi ko lakou make maluna o lakou, A ua hooili mai ia i na eha ma kona inaina.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Ua like lakou me ka mauu maloo imua o ka makani, E like hoi me ka opala a ka puahiohio i lawe aku.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Ua hoomau ke Akua i kona hewa no kana poe keiki: Ua uku mai ia ia ia, a e ike auanei oia.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 E ike no kona maka i kona popilikia. E inu no ia i ka huhu o ka Mea mana.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 No ka mea, heaha la kana hana iloko o kona hale mahope ona, I ka manawa e okiia'i mawaena ka huina o kona mau malama?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 K ao mai anei kekahi i ke Akua i ka ike, I ka mea hooponopono i ka poe kiekie?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Make no kekahi iwaena o kona pomaikai, E noho nanea ana a me ka oluolu.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 Ua piha kona mau aoao i ka momona, Ua mau kona mau iwi i ka lolo.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 A make no kekahi me ka naau ehaeha, Aole ia i hoao i ka lealea.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 E moe pu laua i ka lepo, A e paapu na ilo maluna o laua.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Aia hoi, ua ike no wau i ko oukou mau noonoo ana, A me ko oukou mau manao a oukou i hoino ai ia'u.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 No ka mea, ke olelo nei oukou, Auhea ka hale o ke alii? Auhea hoi ka uhi o na halelewa o ka poe hewa?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Aole anei oukou i ninau i ka poe e maalo ae ana ma ke ala? A ike ole anei oukou i ko lakou mau hoailona?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 No ka mea, ua waihoia ka poe hewa no ka la popilikia, A e laweia mai lakou no ka la e inaina ai.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Owai ka mea e hoike aku i kona aoao imua ona? A owai ka mea e uku aku ia ia i kana mea i hana'i?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 A e laweia aku oia i ka luakupapau, A e kiaiia oia ma ka hale kupapau.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 E kau oluolu maluna ona na papaa lepo o ke awawa, A mahope ona e hahai aku na kanaka a pau, E like me ka poe mamua ona he lehulehu no.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 A pehea la ko oukou hooluolu make hewa ana mai ia'u, A ua hewa ka oukou olelo ana mai?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
