Ioba 20
1 A LAILA olelo aku la o Zopara, no Naama, i aku la,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 O kuu mau manao ka mea e olelo aku ai au, A no kuu ikaika iloko o'u.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 O ke ao ana o kuu hoinoia ka'u i lohe, A o ka uhane o kuu naauao, oia ka'u mea e pane aku nei.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Ua ike anei oe i keia, mai ka wa kahiko mai, Mai ka manawa i hoonohoia'i ke kanaka maluna o ka honua,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 O ka olioli o ka poe hewa, he pokole ia, A o ka lealea o ka aia, no ka minute ia?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Ina e pii ae kona kiekie i na lani, A e hiki kona poo i na ao;
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 E nalo loa oia e like me kona lepo: E olelo nuanei ka poe i ike ia ia, Auhea oia?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 E like me ka moeuhane e lele aku ia, aole e loaa oia: A e holo aku oia e like me ka hihio o ka po.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 O ka maka i ike ia ia, aole ia e ike hou ia ia; Aole hoi e ike hou kona wahi ia ia.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 E hoolaulea kana mau keiki i ka poe ilihune, A e hoihoi aku kona mau lima i ko lakou waiwai.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Ua piha kona mau iwi i kona opiopio, A e moe pu ia me ia ma ka lepo.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Ina e ono ka hewa ma kona wana, A e huna ia mea malalo o kona alelo;
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 Ina e aua ia mea, a haalele ole ia, A e malama hoi ia mawaena konu o kona waha;
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 O ka ai iloko o kona naau e hoololiia, Oia ka mea make o na moonihoawa iloko ona.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Ua moni no ia i ka waiwai, A e luai hou aku no ia mea; Na ke Akua e hoohemo ia mea mai kona opu aku.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 E omo no oia i ka mea make o na moonihoawa: O ke elelo o ka moomake e pepehi ia ia.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Aole ia e ike i ua kahawai, I na muliwai, me na kahawai o ka meli, a me ka waiu.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 E hoihoi aku no ia i ka mea ana i luhi ai, aole ia e moni iho ia; E like me ka waiwai e hoihoiia'aku, aole ia e olioli ilaila.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 No ka mea, na hookaumaha, ua haalele i ka poe ilihune; Ua lawe wale aku ia i ka hale ana i kukulu ole ai.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 No ia hoi, aole ia e ike i ka oluolu maloko o kona opu, Aole ia e hookoe i kana mea i makemake ai.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Aohe mea e koe no kana ai; Nolaila, aole he manaolana no kona pomaikai.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Ma ka nui ana o kona waiwai, e hiki ka popilikia ia ia; O kela lima keia lima o ka poino e hiki mai ia maluna ona.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 I ka wa e hoopiha ai ia i kona opu, E hoolei mai no ko Akua i kona inaina maluna ona, A e hooua mai no ia maluna ona i kana ai ana.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 E holo aku ia mai ka mea kana hao aku, E houia oia i ke kakaka keleawe.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Hukiia mai la ia a puka ae mai ke kino mai; A puka ae hoi ka pahikaua huali mai kona au mai; Maluna ona na mea weliweli.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Ua hoahuia ka poino a pau no kona waiwai; O ke ahi i hoa ole ia e hoopau ia ia; E popilikia ka mea o koe iloko o kona halelewa.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 E hoike mai ka lani i kona hewa; E ku e mai ka honua ia ia.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 O ka waiwai o kona hale, e nalowale ia, E uininiia aku ia i ka la o kona inaina.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Oia ka uku o ke kanaka hewa mai ke Akua mai, Oia kona hoilina i oleloia mai e ke Akua.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
