Ioba 18
1 A LAILA olelo aku o Biledada, no Suha, i mai la,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Ahea la e hoopau oe i na huaolelo? E noonoo, a mahope iho e olelo aku makou.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 No ke aha la e mauaoia makou, e like me ua holoholona, A ua haumia imua o kou mau maka?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Haehae no oia ia ia iho ma kona huhu: E haaleleia anei ka honua nou? A e hooneeia aku anei ka pohaku mai kona wahi aku?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 O ka malamalama o ka poe hewa e pio ana no ia, Aole hoi e hoomalamalama mai ka lapalapa o kona ahi.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 O ka malamalama he pouli ia iloko o kona halelewa, A o kona kukui me ia, e pio no ia.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 E hoopilikiaia kona hele ikaika, A e hookulaina kona noonoo ana ia ia.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 No ka mea, ua hooheiia oia i ka upena ma kona wawae, A e hele ana no ia maluna o ka pahele.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 E hoopaa ke kipuka ia ia ma ke kuekuewawae, E hanapaa hoi ke pahele ia ia.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Ua hunaia ma ka lepo ke pahele nona, A me ka upiki nona ma ke ala.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Ua hooweliweli na mea makau ia ia a puni, A e alualu ia ia ma kona wawae.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 E nawaliwali kona ikaika no ka pololi, A e makaukau ka make ma kona aoao.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 E ai no ia i na apana o kona ili, O ka hanau mua o ka make, e hoopau no ia i kona mau lala.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 E kailiia kona mea i paa ai, mai kona halelewa aku, A e lawe aku no ia ia ia i ke alii weliweli.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 E noho no ia mea iloko o kona halelewa, no ka mea, aohe nona ia; E luluia ka luaipele maluna o kona hale.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Malalo e maloo kona mau aa, A maluna e okiia'ku kona lala.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 E nalowale kona hoomanaoia mai ka honua aku, Aole inoa nona ma ke alanui.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 E hookuke aku lakou ia ia mai ka malamalama a i ka pouli, A e alualu ia ia mai ka honua aku.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Aohe ana keiki, aohe hoi mamo mawaena o kona poe kanaka, Aole hoi he mea i koe iloko o kona mau hale.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 O na hanauna mahope e kahaha lakou no kona manawa, A loaa i na kupuna ka makau.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 He oiaio, oia na wahi noho o ka poe hewa, A oia kahi o ka mea ike ole i ke Akua.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
