Ioba 15
1 A LAILA olelo aku o Elipaza, no Temana, i mai la,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 E hai aku anei ka mea naauao i ka manao makani? A e hoopiha i kona opu i ka makani hikina?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 E ao aku anei ia me ka olelo pono ole? A me na olelo kokua ole mai?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Aka, ua hoole oe i ka makau, A ua hooemi iho oe i ka pule imua o ke Akua,
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 No ka mea, ke ao nei kou waha i kou hewa, A ke koho nei oe i ke alelo o ka poe maalea.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Ke hoohewa nei kou waha ia oe, aole owau; A ke hoike nei kou lehelehe ia oe.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 O oe anei ke kanaka makamua i hanau ai? Ua hanauia anei oe mamua o na puu?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Ua lohe anei oe ma ka ahaolelo a ke Akua? A ke hoopaa nei anei oe i ka naauao ia oe iho?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Heaha kau e ike nei, a ike ole makou ia? Heaha ka mea maopopo ia oe, aole hoi maloko o makou ia?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Me makou ke poohina a me ka mea kahiko, Ua oi aku ko lakou mau la mamua o ko kou makuakane.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 He mea uuku anei ia oe na hooluolu o ke Akua? He mea huna anei kekahi ia oe?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 No ke aha la e lawe aku nei kou naau ia oe? A i ke aha hoi kou mau maka e imoimo mai nei,
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 I hoohuli ae ai oe i kou naau e ku e i ke Akua, A e hoopuka ae ia mau huaolelo mai kou waha mai?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Heaha ke kanaka, i maemae ai oia? A o ka mea i hanauia e ka wahine, i pono ai oia?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Aia hoi, aole ia e hilinai i kona poe hemolele; Aole hoi i maemae na lani i kona mau maka.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 He oiaio hoi, ua hoopailuaia, a ua haumia hoi ke kanaka, Ka mea e inu ana i ka hewa me he wai la?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 E hai aku au ia oe, o hoolohe mai ia'u; A o ka mea a'u i ike ai, oia ka'u e hoike aku ana;
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Ka mea a ka poe naauao i hai mai, Aole hoi i huna, mai ko lakou poe makua mai:
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 No lakou wale no i haawiia ka honua, Aole i hele ka malihini iwaena o lakou.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 I na la a pau, ua ehaeha ke kanaka hewa, A o ka huina o na makahiki, ua hunaia i ka mea hookaumaha.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 He leo hooweliweli maloko o kona pepeiao; Iloko ia o ka pomaikai, A e hele mai ka mea luku maluna ona.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Aole ona manao e hoi hou mai, mailoko mai o ka pouli, A ua kakali oia i ka pahikaua.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 E auwana no ia i ka imi ai, Auhea ia? A ke ike nei no ia, ua makaukau ka la o ka pouli, ua kokoke.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 E hoomakau ke kaumaha, a me ka popilikia ia ia; E lanakila laua maluna ona, me he alii la i makaukau no ke kaua.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 No ka mea, ua o ku e aku ia i kona lima i ke Akua, Ua hookiekie aku ia ia iho i ka Mea mana.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 Wahi aku no ia maluna ona me ka a-i aa, Me ka manoa o na niho o kaua palekaua:
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 No ka mea, ua hoouhi oia i kona maka me ka momona, A kau no ia i ka momona maluna o na puupaa.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 A noho iho no ia i na kulanakauhale neoneo, Iloko o na hale, aohe mea noho ilaila, Na mea i makaukau e lilo i mau puu.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Aole e hoolakoia oia, Aole hoi e mau kana waiwai, Aole hoi e hoopalahalaha i ka lakou loaa ma ka honua,
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Aole ia e pakele mailoko mai o ka pouli; E hoomaloo ka lapalapa i kona mau lala, A e laweia'ku oia ma ka ha o kona waha.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 O ka mea i puni, mai hilinai oia i ka mea lapuwale: No ka mea, e lilo ka lapuwale i uku nona.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Mamua o kona manawa, e okiia'ku ia, Aole e uliuli kona lala.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 E like me ke kumu waina, e hoohelelei ia i kona huawaina pala ole, A e like me ka laau oliva, e hoohaule ia i kona pua.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 No ka mea, e hua ole ka ohana a ka aia, A e hoopau ke ahi i na halelewa a ke kipe.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 Hapai lakou, he kolohe, a hanau mai, he hewa; A noonoo ko lakou opu i ka wahahee.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
