Ioba 14
1 O KE kanaka i hanauia e ka wahine. He hapa kona mau la, a ua piha i ka popilikia.
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
2 Puka mai no ia me he pua la, a ua okiia aku; A holo aku no ia me he aka la, aole ia e mau.
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
3 A ke kau anei oe i kou mau maka maluna o ka mea like me ia, A e lawe mai ia'u i ka hookolokoloia ana e oe?
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
4 Owai ka mea e unuhi ae i ka mea maemae mai o ka mea haumia? aole kekahi.
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
5 No ka mea, ua heluia kona mau la, A ia oe no ka huina o kona mau malama, Ua hoonoho oe i kona mau mokuna, i hiki ole ai ia ke ae aku;
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
6 E nana ae oe mai ona aku la, i hoomaha iho ai ia, A hauoli ia i kona ia, me he mea hoolimalima la.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
7 No ka mea, a i kuaia ka laau, He manao no nona, e ulu hou auanei, Aole hoi e pau na lala hou.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
8 Ina ua elemakule kona aa ma ka honua, A ua make hoi kona kumu ma ka lepo;
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
9 Aka, no ka honi ana i ka wai e kupu ae ia, A e hookupu aku i na lala, me he laau kanu la,
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
10 Aka, o ke kanaka, e make no ia, a e nalowale aku; Oia, e make ana no ke kanaka, auhea la oia?
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
11 E like me ka maloo ana o na wai, mai ke kai aku, A me ka emi ana o ka muliwai, a maloo iho;
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
12 Pela e moe iho ai ke kanaka, aole ku hou ae; Aole lakou e ala hou mai, a pau aku na lani, Aole hoi e hooku hou ia, mai ko lakou hiamoe ana.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
13 E pono e waiho iho oe ia'u iloko o ka luakupapau, A e huna oe ia'u, a hala aku kou huhu, A e hoakaka mai no'u i ka manawa pono, a e hoomanao mai ia'u! (Sheol h7585)
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
14 Ina e make ke kanaka, e ola hou anei oia? O na la a pau o ko'u kaua ana ka'u e kali ai, A hiki mai ko'u manawa.
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
15 E kahea mai oe ia'u, a e hoolohe aku no au ia oe: A e aloha mai no oe i ka hana a kou mau lima.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
16 No ka mea, ano ke helu nei oe i kuu mau kapuwai; Aole anei oe e kiai mai nei i ko'u hewa?
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
17 Ua hoopaaia kuu hewa iloko o ka aa, Ua imi hala oe i kuu hewa.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
18 A he oiaio, o ka mauna e hiolo ana, moe mau no ia, A ua hooneeia ka pohaku mai kona wahi aku.
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
19 Ke anai nei na wai i na pohaku; O kona wai nui, ua hoopau aku ia i ka lepo o ka aina; Pela oe e hoomake nei i ka manaolana o ke kanaka.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
20 Ke lanakila mau nei oe maluna ona, a hele aku no ia: Ke boopahaohao nei oe i kona maka, a hoouna aku ia ia.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
21 Ua hoohanohanoia kana keiki, aole oia i ike: A ua hoohaahaaia lakou, aole ia i noonoo no lakou.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
22 Aka, e hui kona io maluna ona, A e uwe kona naau iloko ona.
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
