Ioba 11

1 A LAILA olelo aku la o Zopara ka Naamata, i aku la,

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

2 Aole anei e pono ke pane aku i na huaolelo he nui la? E hoaponoia anei ke kanaka lehelehe wale?

Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

3 E paa anei ka waha o kanaka i kou kaena wale ana? A hoomaewaewa mai oe, aole anei he mea nana oe e hoohilahila aku?

Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

4 A ua olelo mai oe, he maemae kuu olelo, A ua hala ole au i kou mau maka.

Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

5 Ina paha e olelo mai ke Akua, A e wehe ae i kona lehelehe ia oe;

Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

6 A e hoike mai oia ia oe i na mea huna o ka naauao, Ua papalua ka maiau! Alaila e ike auanei oe, E hoopoina mai no ke Akua i na hewa ou.

og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

7 E loaa anei ia oe ka ke Akua mau mea hohonu? E loaa pololei loa anei ia oe ka Mea mana?

Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

8 Ua kiekie ia e like me ka lani; heaha kau e hana ai? Ua oi kona hohonu i ko ka po; heaha kau e ike ai? (Sheol h7585)

Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)

9 Ua oi kona loa mamua o ko ka honua, A o ka laula imua o ko ke kai.

Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

10 Ina e hopu mai ia, a hoopaa iho, a hookolokolo, Alaila owai la ka mea e keakea ia ia?

Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

11 No ka mea, ua ike no ia i ka poe hewa, Ua nana mai hoi ia i ka hala; Aole anei ia e ike mai?

For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

12 E ake ke kanaka naaupo i akamai, O ke kanaka i hanau nae me he keiki la a ka hoki hihiu.

og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.

13 Ina e hoomakaukau oe i kou naau, A e kikoo aku i kou mau lima io na la;

Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

14 Ina he hewa iloko o kou lima, e hoolei loa aku ia; A mai ae e noho ka hewa ma kou mau halelewa.

er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

15 Alaila e hoala ae oe i kou maka me ke kina ole; A e ku paa no oe, aole hoi e makau:

ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

16 No ka mea, e hoopoina no oe i ka ehaeha, A e hoomanao ia mea, e like me ka wai i kahe aku:

for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

17 A e kupaa kou ola loa ana, e like me ke awakea; Ano ua pouli oe, alaila e like no oe me ke kakahiaka.

Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

18 A e maluhia oe, no ka mea, he mea no e laua ai ka manao; Ano ua poho ka manao, aka, alaila, e noho maluhia oe.

Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

19 A e moe iho oe ilalo, aohe mea nana oe e hoomakau mai; A nui na mea e hoalohaloha imua ou.

Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

20 Aka, e pio na maka o ka poe hewa, A ua nele lakou i ka puuhonua, A o ko lakou manaolana, o ke kuu ana no ia o ka uhane.

Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.