< Ieremia 7 >
1 O KA olelo keia i hiki mai ai io Ieremia la, mai o Iehova mai, i mai la.
Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
2 E ku oe ma ka puka o ka hale o Iehova, a malaila oe e kala aku ai i keia olelo, a e i aku. E hoolohe oukou i ka olelo a Iehova, e ka Iuda a pau i komo nei iloko o na pukapa e hoomana ia Iehova.
Still dig i porten til Herrens hus og rop ut der dette ord og si: Hør Herrens ord, hele Juda, I som går inn igjennem disse porter for å tilbede Herren!
3 Ke olelo mai nei o Iehova o na kaua, ke Akua o ka Iseraela penei. E hoomaikai oukou i ko oukou mau aoao, a me ka oukou hana ana, a na'u no e hoonoho loa ia oukou ma keia wahi.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Bedre eders veier og eders gjerninger! Så vil jeg la eder bo på dette sted.
4 Mai hilinai oukou ma na olelo wahahee, me ka olelo iho, Ka luakini o Iehova, Ka luakini o Iehova, Ka luakini o Iehova, keia mau mea.
Sett ikke eders lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!
5 No ka mea, ina hoomaikai oiaio oukou i ko oukou mau aoao, a me ka oukou hana ana; ina e hana oiaio oukou i ka pono mawaena o ke kanaka, a me kona hoa;
Men dersom I bedrer eders veier og eders gjerninger, dersom I skifter rett mellem mann og mann,
6 Ina hookaumaha ole oukou i ka malihini. i na keiki makua ole, a me na wahine kanemake, a hookahe ole i ke koko hala ole ma keia wahi, aole hoi e hele mamuli o na'kua e, i mea e hewa'i oukou;
ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken og ikke utøser uskyldig blod på dette sted og ikke følger andre guder til ulykke for eder selv,
7 Alaila, e hoonoho loa au ia oukou i keia wahi i ka aina a'u i haawi aku ai i ko oukou poe makua, a mau loa aku no.
da vil jeg la eder bo på dette sted, i det land jeg gav eders fedre, fra evighet og til evighet.
8 Aia hoi, ke hilinai nei no oukou i na wahahee hope ole.
Se, I setter eders lit til løgnaktige ord - til ingen nytte.
9 E aihue anei oukou, a pepehi kanaka, a moe kolohe, a e hoike wahahee, a e kuni i ka mea ala no Baala, a e hele mamuli o na'kua e a oukou i ike ole ai?
Hvorledes? I stjeler, slår ihjel, driver hor, sverger falsk og brenner røkelse for Ba'al og følger andre guder, som I ikke kjenner,
10 A e hele mai anei, a ku imua o'u iloko o keia hale, ka mea i heaia ma ko'u inoa, a e olelo iho, Ua hoolaia makou, i hana makou i keia mau mea hoopailua a pau?
og så kommer I og står frem for mitt åsyn i dette hus som er kalt med mitt navn, og sier: Vi er frelst - og så tenker I at I fremdeles kan gjøre alle disse vederstyggelige ting?
11 O keia hale i kapaia ma ko'u inoa, ua lilo anei ia i lua no ka poe powa i ko oukou mau maka? Aia hoi, ua ike no wau, wahi a Iehova.
Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i eders øine? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
12 Aka, e hele oukou, ano, i ko'u hale ma Silo, i kahi a'u i waiho ai i ko'u inoa i kinohi, a e ike hoi i ka mea a'u i hana'i ia wahi no ka hewa o ko'u poe kanaka no ka Iseraela.
Gå til min bolig som var i Silo, der jeg i førstningen lot mitt navn bo, og se hvad jeg har gjort med det for mitt folk Israels ondskaps skyld!
13 A no ka oukou hana ana i keia mau mea a pau, wahi a Iehova; a olelo aku hoi au ia oukou, me ke ala ae i ka wauaao e olelo, aole nae oukou i hoolohe: a hea aku no hoi au ia oukou, aole oukou i o mai;
Og nu, fordi I gjør alle disse gjerninger, sier Herren, og jeg talte til eder tidlig og sent, men I hørte ikke, og jeg kalte på eder, men I svarte ikke,
14 Nolaila, e hana aku no au i keia hale i kapaia ma ko'u inoa, ka mea a oukou e hilinai nei, a i kahi hoi a'u i haawi aku ai ia oukou a i ko oukou poe makua, e like me ka'u i hana'i ia Silo.
så vil jeg gjøre med det hus som er kalt med mitt navn, og som I setter eders lit til, og med det sted jeg gav eder og eders fedre, således som jeg har gjort med Silo,
15 A e kipaku aku no au ia oukou, mai ko'u ale aku, e like me ka'u i kipaku aku ai i ko oukou poe hoahanau a pau, i ka hanauna a pau hoi o ka Eperaima.
og jeg vil kaste eder bort fra mitt åsyn, likesom jeg har bortkastet alle eders brødre, all Efra'ims ætt.
16 Nolaila, mai pule oe, no keia poe kanaka, aole hoi e hookiekie i ka leo, a me ka nouoi ana no lakou, aole hoi e uwao iho no lakou; no ka mea, aole loa au e hoolohe aku ia oe.
Og du, du skal ikke bede for dette folk og ikke frembære klage og bønn for det og ikke trenge inn på mig; for jeg hører dig ikke.
17 Aole anei oe i ike i na mea a lakou e hana nei ma na kulanakauhale o ka Iuda, a ma na alanui o Ierusalema?
Ser du ikke hvad de gjør Judas byer og på Jerusalems gater?
18 Hoiliili no na keiki i ka wahie, a hoa na makuakane i ke ahi, a kaawili na wahine i ka palaoa, e hana i papapalaoa no ke alii wahine o ka lani, a uinini i ka mohai inu no na akua e, i mea e hoonaukiuki mai ai ia'u.
Barna sanker ved, og fedrene tender op ild, og kvinnene elter deig for å lage kaker for himmelens dronning, og de utøser drikkoffer for andre guder, for å volde mig sorg.
19 E hoonankiuki mai anei lakou ia'u, wahi a Iehova? Aole anei ia e lilo ia lakou i mea e hoopalai loa ai ko lakou mau maka?
Mon det er mig de volder sorg, sier Herren, mon ikke sig selv, så deres ansikter skal rødme av skam?
20 Nolaila, ke olelo mai nei o Iehova ke Akua penei, Aia hoi, e nininiia'ku no ko'u huhu, a me ko'u ukiuki maluna o keia wahi, maluna o ke kanaka, a maluna o ka holoholona, a maluna o na laau o ke kula, a maluna o ka hua o ka lepo; a e a no ia, aole ia e hoopioia.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, min vrede og min harme blir utøst over dette sted, over menneskene og dyrene, over markens trær og jordens frukt, og den skal brenne og ikke slukkes.
21 Ke olelo mai nei o Iehova o na kaua, ke Akua o ka Iseraela penei, E hui oukou i ko oukou mohaikuni me ko oukou alana, a e ai i ka io.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg bare eders brennoffere til eders slaktoffere og et kjøtt!
22 No ka mea, aole au i olelo aku i ko oukou poe makua, a i ka la a'u i lawe mai ai ia lakou mai Aigupita mai, aole au i kauoha ia lakou no na mohai kuni, a me na alana:
For jeg har ikke talt med eders fedre og ikke gitt dem befaling på den dag jeg førte dem ut av Egyptens land, om brennoffer og slaktoffer;
23 Aka, o keia ka'u i kauoha aku ai ia lakou, i aku la, E malama i ko'u leo, a owau auanei ko oukou Akua, a o oukou auanei ko'u poe kanaka, a e hele hoi oukou ma na aoao a pau a'u i kauoha aku ai ia oukou, i mea e pomaikai ai oukou.
men dette var det bud jeg gav dem: Hør på min røst! Så vil jeg være eders Gud, og I skal være mitt folk, og I skal vandre på alle de veier jeg byder eder, så det må gå eder vel.
24 Aka, aole lakou i hoolohe mai, aole hoi i haliu mai i ko lakou pepeiao, aka, hele no lakou ma ka noonoo ana a ma ka paakiki o ko lakou naau hewa, a hoihope lakou, aole i hele mua.
Men de hørte ikke og bøide ikke sitt øre til mig, de fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte, og de vendte ryggen, ikke ansiktet til mig.
25 Mai ka la i hele mai ai ko oukou poe kupuna mai Aigupita mai, a hiki loa mai i keia la, ua hoouna aku au io oukou la, i ka'u poe kauwa a pau, i na kaula hoi, e ala ana i ka wanaao i kela la i keia la no ka hoouna aku.
Like fra den dag eders fedre drog ut av Egyptens land, helt til denne dag sendte jeg til eder alle mine tjenere, profetene, daglig, tidlig og sent.
26 Aole nae lakou i hoolohe mai ia'u, aole hoi i haliu mai i ko lakou pepeiao, aka, hooolea no i ko lakou a-i. Kela aku no ka lakou hana hewa ana, i ka na makua o lakou.
Men de hørte ikke på mig og bøide ikke sitt øre til mig; de gjorde sin nakke hård, de bar sig verre at enn sine fedre.
27 Nolaila oe e olelo aku ai i keia mau olelo a pau ia lakou; aka, aole no lakou e hoolohe mai ia oe. E hea aku oe ia lakou; aka, aole no lakou e o mai i kau.
Og du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på dig, og du skal rope til dem, men de skal ikke svare dig.
28 E olelo no nae oe ia lakou, He lahuikanaka keia i hoolohe ole i ka leo o Iehova o ko lakou Akua, aole hoi lakou i hoonaauao. Ua make ka oiaio, a ua hookiia mai ko lakou waha aku.
Og du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på Herrens, sin Guds røst og ikke tatt imot tukt; redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn.
29 E ako oe i kou lauoho, a e hoolei aku, a e olo ka pihe maluna o na wahi kiekie; no ka mea, ua hoole o Iehova, a ua haalele hoi i ka hanauna o kona ukiuki
Klipp ditt hår av og kast det bort og stem i en klagesang på de bare hauger! For Herren har forkastet og støtt fra sig den ætt som han er vred på.
30 No ka mea, ua hana hewa na kieki a Iuda imua o ko'u alo, wahi a Iehova; ua waiho lakou i ko lakou mea e hoopailua'i maloko o ka hale i kapaia ma ko'u inoa, e hoohaumia ia wahi.
For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øine, sier Herren; de har satt sine vederstyggeligheter i det hus som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.
31 A ua hana lakou i na wahi kiekie o Topeta; aia no ia maloko o ke awawa o ke keiki a Hinoma, e puhi i ka lakou keiki kane, a me ka lakou kaikamahine iloko o ke ahi, ka mea a'u i kauoha ole ai ia lakou, aole hoi i komo ia iloko o ko'u naau.
Og de har bygget Tofet-haugene i Hinnoms sønns dal for å opbrenne sine sønner og sine døtre med ild, noget som jeg ikke har pålagt dem, og som ikke er opkommet i mitt hjerte.
32 Nolaila, aia hoi, e hiki mai auanei na la, wahi a Iehova, e kapa ole ia'i ia o Topeta, aole hoi o ke awawa o ke keiki a Hinoma, aka, o ke awawa o ka make; no ka mea, e kanu kupapau no lakou ma Topeta, a piha loa ia wahi.
Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal si Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen; og de skal begrave folk i Tofet, fordi det ellers ikke er plass.
33 A e lilo na kupapau o keia poe kanaka i mea ai na na manu o ka lani, a na na holoholona o ka honua, aohe mea hooweliweli ia lakou.
Og dette folks døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr, uten at nogen skremmer dem bort.
34 Alaila, maloko o na kulanakauhale o ka Iuda, a ma na alanui o Ierusalema, e hooki no wau i ka leo o ke oli, a me ka leo o ka hauoli, a me ka leo o ke kane mare, a me ka leo o ka wahine mare; a e neoneo auanei ka aina.
Og jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte i Judas byer og Jerusalems gater, for til en ørken skal landet bli.