Isaia 51
1 E HOOLOHE mai oukou ia'u, e ka poe hahai i ka pono, Ka poe hoi e imi ana ia Iehova; E nana oukou ma ka pohaku, kahi a oukou i kalaiia'i, A i ka lua hoi maloko o ke ana, kahi a oukou kohiia'i.
Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!
2 E nana hoi ma o Aberahama la, ko oukou kupuna, Ia Sara hoi i ka mea nana oukou i hanau; No ka mea, oia hookahi ka'u i hea aku ai, A hoopomaikai aku ia ia, a hoonui aku i kana.
Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;
3 Pela no o Iehova e hoomaha mai ai ia Ziona, E hoomaha mai no i kona mau wahi neoneo a pau; A e hana no oia i kona waonahele, a like me Edena, A me kona waoakua e like me ka mahinaai a Iehova; Maloko olaila, e loaa no ka olioli a me ka hauoli, Ka hoolea ana, me ka leo o ke oli.
for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.
4 E hoolohe mai ia'u, e ko'u poe kanaka, E haliu mai ka pepeiao ia u, e ka lahuikanaka o'u; No ka mea, e laha aku no ke kanawai, mai o'u aku nei, A e hoolilo no wau i ko'u pono, i malamalama no na kanaka.
Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.
5 Ua kokoke mai no ko'u pono, ua hele aku hoi ko'u ola, Na kuu lima no e hooponopono i kanaka; E kali no na mokupuni ia'u, a ma ko'u lima lakou e hilinai ai.
Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie.
6 E alawa ae i ko oukou maka iluna a i ka lani, E nana hoi ma ka honua malalo; E holo aku auanei na lani, e like me ka uwahi, A e apulu no hoi ka honua, me he lole la, Pela no e make ai ka poe e noho ana maluna iho; Aka, e oia mau ana no ko'u ola, Aole hoi e pau ana ko'u pono.
Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.
7 E hoolohe mai oukou ia'u, e ka poe ike i ka pono, E na kanaka hoi i loaa ko'u kanawai ma ko lakou naau; Mai makau oukou i ka hoowahawaha o kanaka, Mai weliweli hoi i ka lakou olelo hoino ana.
Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord.
8 No ka mea, e ai no ka mu ia lakou, me he lole la, E ai no hoi ka huhu ia lakou e like me ka hulu hipa: Aka, e mau loa ana no ko'u pono, a i ke ao pau ole, A me ko'u ola hoi, mai keia hanauna, a ia hanauna aku.
For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.
9 E ala, e ala, e aahu i ka ikaika, e ka lima o Iehova; E ala, e like me ia i na la mamua, I na hanauna kahiko loa aku hoi. Aole anei oe ka mea nana i okioki ia Rahaba? A hou iho no hoi i ka moonui?
Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab, som gjennemboret havuhyret?
10 Aole anei oe ka mea nana i hoomaloo i ke kai? I na wai hoi o ka hohonu nui? A hoolilo hoi i na wahi hohonu o ke kai, I alanui e hele ai ka poe i hoolapanaiia?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det?
11 E hoi mai no hoi ko Iehova poe i hoolapanaiia, E hele mai no lakou i Ziona me ke oli; He hauoli mau loa maluna o ko lakou mau poo: E loaa no ia lakou ka olioli, a me ka hauoli, A e hee loa aku no ke kaumaha, a me ke kaniuhu.
Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.
12 Owau, owau no ka mea nana oukou e hoomaha aku; Owai hoi oe, i makau aku ai oe i ke kanaka, i ka mea e make ana, A i ke keiki a ke kanaka hoi, i ka mea e lilo ana i mauu?
Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,
13 A hoopoina hoi ia Iehova, i ka Mea nana oe i hana, A hohola ae la hoi i na lani, a hookumu i ka honua, A makau mau loa no hoi oe i na la a pau, No ka inaina o ka mea hooluhi, Ina paha ia e makaukau e luku iho? Auhea hoi ka inaina o ka mea hooluhi?
og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?
14 Wikiwiki ae la ke pio kulou, i weheia'i oia, I ole ia o make maloko o ka lua, I pau ole hoi kana berena.
Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød.
15 Aka, owau no Iehova, kou Akua, Ka mea nana i hookupikipikio ke kai, A halulu mai la kona mau ale, O Iehova o na kaua kona inoa.
Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16 Ua hahao no wau i ko'u mau huaolelo iloko o kou waha, A ua uhi aku ia oe i ke aka o ko'u lima, Me ka makia aku i na lani, a me ka hookumu i ka honua, I olelo aku au ia Ziona, O oe no ko'u poe kanaka.
Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.
17 E ala e ala, e ku iluna, e Ierusalema, Ka mea i inu ma ka lima o Iehova, i ke kiaha o kona inaina; Ua inu no oe i ke kiaha bola e hikaka ai, Ua inu oe a moni loa hoi ilalo.
Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe.
18 Aole mea e alakai ia ia o na keikikane a pau ana i hanau ai; Aohe mea lalau i kona lima o na keikikane a pau ana i hanai ai a nui.
Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret.
19 Ua hiki mai keia mau mea elua maluna ou; Owai hoi ka mea minamina ia oe? O ka neoneo a me ka make, O ka wi a me ka pahikaua; Ma owai la hoi au e hoomaha aku ai ia oe?
To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig?
20 Ua maule kau mau keikikane, Ke kaa nei no ma na poo o na alanui a pau, E like me ka bipi hihiu maloko o ka upena; Ua hoopihaia lakou i ka inaina o Iehova, I ka paipai ana hoi o kou Akua.
Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.
21 Nolaila, e hoolohe mai oe i keia, e ka mea popilikia, A ona hoi, aole nae i ka waina:
Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin!
22 Penei ka olelo ana mai a Iehova, kou Haku, O kou Akua hoi, nana e kokua i kona poe kanaka: Aia hoi, ua lawe au i ke kiaha e hikaka ai, mai kou lima aku, I ke kiaha bola hoi o ko'u inaina, Aole oe e inu hou.
Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av.
23 Aka, e waiho aku au ia mea iloko o ka lima o ka poe hookaumaha ia oe, O ka poe i olelo ia oe, E moe ilalo, i hele aku makou maluna ae; A ua hoomoe oe i kou kua e like me ka lepo, Me he alanui la hoi, no ka poe i hele ae.
Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den.
