Isaia 33
1 A UWE oe ka mea anai aku, Aole hoi oe i anaiia mai; Ka mea hao wale aku, aole nae lakou i hao mai ia oe! A pau kau anai ana aku, alaila e anaiia mai oe; A pau kou hao ana aku, alaila lakou e hao mai ai ia oe.
Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
2 E Iehova, e maliu mai oe ia makou, Ua kakali makou ia oe, E lilo no oe i mea kokua ia lakou i kakahiaka, I mea hoi e ola'i makou i ka manawa popilikia.
Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
3 I ka leo o ka lehulehu, hee aku la na kanaka, Ia oe i ala'i iluna, hoopuehuia'ku la na lahuikanaka.
For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
4 E hoiliiliia no ko oukou waiwai pio, Me ko ka enuhe hoiliiliia; A e like me ka holo ana o na uhini io ia nei, Pela no ia e holo ai maluna ona,
Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
5 Ua hapaiia o Iehova, no ka mea, maluna no oia e noho ana; Ua hoopiha no oia ia Ziona i ka pono a me ka maikai.
Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
6 E lilo ana ke akamai a me ka ike, I kumu paa o kou manawa, i mea kokua ikaika hoi; O ka makau ia Iehova, oia kona waiwai malama.
Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.
7 Aia, e uwe ana ko lakou poe ikaika mawaho; E uwe walania no hoi na luna imi malu.
Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
8 Ua haaleleia na alanui, Ua oki ka mea hele; Ua uhai oia i ka berita, Ua hoowahawaha oia i na kulanakauhale; Aole ia i manao i ke kanaka.
Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.
9 Ua uwe ka aina, ua kanikau hoi; Ua hilahila o Lebanona, ua mae wale; Ua like o Sarona me ka waonahele; Lulu iho o Basana, a me Karemela i na lau.
Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
10 Ano, e ku no owau iluna, wahi a Iehova, Ano, e hapaiia no wau, Ano la wau e hookiekieia.
Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
11 E hapai auanei oukou, i mauu maloo, E hanau mai no hoi oukou, i opala. Na ko oukou hanu no e hoopau ia oukou iho me he ahi la.
I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
12 E like auanei ua lahuikanaka me ke kahu ana i ka puna: E puhiia no i ke ahi, e like me na kakalaioa i okiia.
Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
13 E ka poe ma kahi mamao aku, E hoolohe mai oukou i ka'u hana ana; A me ka poe e kokoke mai hoi, E hoomaopopo oukou i ko'u mana.
Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
14 Ua makau ka poe hewa ma Ziona, Ua loohia ka poe aia i ka haalulu. Owai la ka mea o kakou e hiki ke noho me ke ahi e hoopau ana? Owai la ka mea o kakou e hiki ke noho me ka wela mau loa?
Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
15 O ka mea hele ma ka pono, a olelo hoi ma ka pololei; O ka mea hoowahawaha i ka waiwai o ka hookaumaha ana, O ka mea lulu mawaho aku o kona lima i ka waiwai i loaa ma ke kipe ana; O ka mea pani i kona mau pepeiao o lohe i ke koko, O ka mea hoopili i kona mau maka, i ike ole ia i ka hewa;
Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
16 Oia ka mea e noho ana ma kahi kiekie; O na pa pohaka kona puuhonua: E haawiia no ka ai nana, a e mau ana hoi kona wai inu.
han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
17 E ike aku no kou mau maka i ke alii i kona nani; E ike no hoi lakou i ka aina ma kahi loihi aku.
Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
18 E hoomanao ana no kou naau i ka makau i hala. Auhea ke kakauolelo? auhea hoi ka lunakaupaona? Auhea ka mea helu i na halekiai?
Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
19 Aole oe e ike hou aku i ka lahuikanaka ikaika, I ka lahuikanaka olelo ike ole ia, ma ka lohe ana, I ke alelo namu hoi au i hoomaopopo ole ai.
Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
20 E ike auanei oe ia Ziona, I ke kulanakauhale o ka kakou ahaaina ana; E ike auanei kou mau maka ia Ierusalema. He wahi noho i hoomaluia, He halelewa hoi, aole e lawe hou ia'ku; Aole e unuhiia kona mau makia a i ka manawa pau ole, Aole hoi e moku kekahi o kona mau kaula.
Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
21 Malaila io no ka nani o Iehova no kakou, He wahi muliwai nui, a akea ma na aoao a pau, Aole moku holo maloko olaila me ka hoe, Aole moku nui e holo ae a kela aoao.
Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
22 No ka mea, o Iehova no ko kakou lunakanawai, O Iehova ka mea kau i ke kanawai maluna o kakou, O Iehova ko kakou alii; Oia ka mea e hoola mai ai ia kakou.
For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
23 Ua weheia kou mau kaula, Aole hiki ia lakou ke hoopaa i ka papakukia, Aole hoi e hiki ke kau i ka hae; Alaila puunaueia ka waiwai pio nui; E hiki no i ka poe oopa ke hopu iho i ka waiwai pio.
Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
24 Aole e olelo ka mea e noho ana, Ua mai au; O na kanaka E noho ana maloko, Ua kalaia ko lakou hewa.
Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
