< Isaia 18 >

1 A UWE ka aina eheu kani, Ka mea ma kela aoao o na kahawai o Aitiopa:
Ve det Land med de susende Vinger, paa hin Side af Morlands Floder!
2 Ka mea i hoouna i na elele ma ke kai, Ma na moku kome maluna o na wai. O hele, e na luna mama, I ka lahuikanaka ikaika, a koa hoi, I ka lahuikanaka weliweli, mai ka wa kahiko mai, I ka lahuikanaka mana i ka luku aku, A halanaia ko lakou aina e na muliwai.
som sender Bud over Havet og med Fartøj af Rør over Vandet: Gaar, I lette Bud, til et Folk, som er velvokset og glatraget, til et forfærdeligt Folk, som er længere borte end dette; et Folk, kraftigt og nedtrædende, hvis Land Floder gennemstrømme.
3 E ka poe a pau e noho la ma ka honua, A me na mea a pau e noho ana ma ke ao nei, A hapaiia ka hae ma na mauna, e nana oukou, A kani ka pu, e hoolohe hoi.
Alle I Indbyggere paa Jorderige, og I, som bo paa Jorden, naar man opløfter Bannere paa Bjergene, da ser til, og naar man blæser i Trompeten, da hører efter!
4 No ka mea, penei i olelo mai ai o Iehova ia'u, E hoomaha ana au, a me ka nana aku maloko o ko'u wahi e noho ai, E like me ka mehana olu maluna o na mea ulu, Me he ao hau la hoi i ka wa wela o ka hoiliili ai.
Thi saa har Herren sagt til mig: Jeg vil være stille og se til fra min Bolig, naar Heden lumrer under Solskin, naar Skyen dugger i Høstens Hede.
5 No ka mea, mamua o ka hoiliili ai ana, I ka mohala ana o ka pua, A lilo ka pua i huawaina oo, Alaila, e paipai oia i na lala i na pahi paipai, A e lawe aku no oia i na lala, e paipai aku no.
Thi før Høsten, naar Blomstringen er til Ende, og Blomsterne ere blevne til Druer, som modnes, da skal man afskære Rankerne med Vingaardsknive, borttage og afhugge Grenene.
6 E waiho pu ia no lakou no na manu o na mauna, A no na holoholona o ka honua; E kau no na manu maluna olaila, a pau ke kau, E noho no malaila na holoholona a pau o ka aina, a pau ka hoilo.
De skulle overlades til Hobe til Rovfuglene paa Bjergene og til Dyrene i Landet, at Rovfugle skulle holde Sommer med dem, og alle Dyr i Landet holde Vinter med dem.
7 Ia manawa, e laweia mai na makana no Iehova o na kaua, He lahuikanaka ikaika, a koa hoi, He poe weliweli hoi, mai ka wa kakiko mai, He lahuikanaka mana i ka luku aku, Ua halanaia ko lakou aina e na muliwai, A i kahi o ka inoa o Iehova o na kaua, I ka mauna hoi o Ziona.
Paa den Tid skal der frembæres Skænk til den Herre Zebaoth fra det velvoksne og glatragede Folk og fra det forfærdelige Folk, som er længere borte end dette; et Folk, kraftigt og nedtrædende, hvis Land Floder gennemstrømme, hen til den Herre Zebaoths Navns Sted, lil Zions Bjerg.

< Isaia 18 >