Hebera 6
1 NOLAILA e waiho ana i na hua mua o na olelo a Kristo, e hele aku kakou imua a hiki i ke oo loa ana; aole e hoonoho hou ana i ke kumu no ka mini ana i na hana e make ai, a no ka mauaoio i ke Akua,
La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 A no ke ao ana i na bapetizo ana, a no ke kau ana o na lima, a no ke alahouana o ka poe make, a me ka hoopai mau loa ana. (aiōnios g166)
med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom (aiōnios g166)
3 Oia ka kakou e hana'i, ina i pono ia i ke Akua.
Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.
4 No ka mea, aole e hiki i ka poe i hoonaauaoia mai, a i hoao hoi i ka haawina mai ka lani mai, a i hoolakoia hoi e ka Uhane Hemolele,
For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd
og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, (aiōn g165)
6 A ua haule iho no nae, aole e hiki ke hoala hou ia i ka mihi: ua kau hou aku lakou i ke Keiki a ke Akua ma ko kea no lakou iho, me ka hoomainoino aku ia ia ma ke akea.
og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.
7 O kahi lepo hoi i inu iho i ka ua e haule pinepine ana maluna iho ona, a i hoohua mai no hoi i na hua e pono ai ka poe nana e mahi, ua hoomaikaiia mai ia e ke Akua.
For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;
8 Aka, o kahi i hookupu mai i ke kakalaioa, a me ka nahelehele ooi, he pono ole ia, ua kokoke ia i ka hoahewaia mai; a o kona hope ka puhiia i ke ahi.
men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
9 Aka, e ka poe aloha, ke manao nei makou i na mea maikai aku no oukou, i na mea e pili ana i ke ola, i ko makou olelo ana no hoi pela.
Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
10 Aole he lokoino ke Akua i poina ai ka oukou hana ana, a me ke aloha a oukou i hoike aku ai i kona inoa, i ko oukou malama ana i ka poe hoano, a me oukou hoi e malama nei.
For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
11 Ke makemake nei no hoi makou e hoike oukou i ua hooikaika mau ana la, i maopopo loa ai ka manaolana a hiki i ka hopena.
Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
12 Aole e hoomolowa ana oukou, aka, e hoohalike ana me ka poe i loaa ka pono i hai mua ia mai ai, ma ka manaoio a me ke ahonui.
forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
13 No ka mea, i ko ke Akua hai mua ana ia Aberahama, no ka hiki ole ia ia ke hoohiki ma o ka mea oi aku, ua hoohiki iho oia ma ona la iho,
For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
14 I iho la, He oiaio hoi e hoomaikai loa aku ana au ia oe, a e hoonui loa ana au ia oe.
Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
15 A kali aku la hoi ia me ke ahonui, a loaa mai la ia ia ka pono i hai mua ia mai.
og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
16 O kanaka hoi ke hoohiki nei ma ka mea i oi aku; a o ka hoohiki ana e hooiaio ai, o ko lakou mea ia e oki ai ka hoopaapaa ana.
For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
17 Pela hoi ke Akua i kona makemake ana e hoomaopopo loa i ka poe hooilina o kana pono i ka luli ole ana o kona manao, ua hooiaio mai oia me ka hoohiki ana;
Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,
18 Ma na mea luli ole elua, kahi i hiki ole ai i ke Akua he hoopunipuni, e hoohoihoi loa ia mai ai kakou ka poe i holo i ka puuhonua, e hoopaa i ka manaolana i waihoia mai ma ko kakou alo:
forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,
19 I ko kakou mea e hoopili aku ai me he heleuma la no ka uhane, he paa, a he panee ole, i ka mea hoi i komo loa ae iloko ae o ka pale;
det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,
