< Hebera 4 >
1 NO ia hoi, i ka waiho ana mai o ka olelo mua no ke komo ana iloko o kona wahi maha, e ao kakou o loaa ole ia i kekahi o oukou.
La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden.
2 No ka mea, ia kakou kekahi i haiia mai ka euanelio e like me ia ia lakou; aka, o ka olelo i lohea, aole ia i hoopomaikai ia lakou, i ka hoopili ole ia me ka manaoio iloko o ka poe i lohe.
For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.
3 Aka hoi, o kakou ka poe manaoio ke komo iloko o kahi maha, me ia kana olelo ana, Pela hoi aui ko'u huhu i. hoohiki ai, aole lakou e komo iloko o ko'u wahi maha; oia hoi i ka pau ana o na hana mahope iho o ka hookumu ana o ke ao nei.
For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.
4 No ka mea, ua olelo mai ia ma kekahi wahi no ka hiku o ka la, peneia, I ka hiku o ka la i hoomaha'i ke Akua i kana mau hana a pau.
For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger;
5 Eia hoi peneia, Aole lakou e komo iloko o ko'u wahi maha.
og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
6 Oia hoi, no ke koe ana mai o ke komo ana o kekahi poe iloko o ua mea la, a o ka poe i hai mua ia'ku ai keia pono, aole lakou i komo no ka manaoio ole;
Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,
7 Ua hoakaka hou mai ia i kekahi la, e olelo ana ma Davida, I keia la, i ka manawa mahope loa mai; ua oleloia mai peneia, I keia la i ko oukou lohe ana i kona leo, mai hoopaakiki i ko oukou naau.
så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.
8 No ka mea, ina ua hoomaha aku o Iosua ia lakou, ina aole ia i olelo hou no kekahi la okoa.
For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag.
9 Nolaila hoi, e waiho ana no he wahi maha no na kanaka o ke Akua.
Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.
10 A o ka mea hoi i komo iloko o kona wahi maha, ua hoomaha no ia i kana mau hana iho, me ke Akua la hoi i hoomaha ai i kana.
For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.
11 No ia mea, e hooikaika nui kakou e komo iloko o ia wahi maha, i ole ai e haule kekahi mamuli o ua manaoio ole la.
La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.
12 No ka mea, he ikaika, he mana hoi ko ka olelo a ke Akua, he oi nui kona mamua o ko ka pahikaua oi lua, e o ana a kaawale ke ola a me ka uhane, o na ami a me ka lolo; oia ka lunakanawai no ka noonoo a me ka naau.
For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
13 Aohe mea nalo i kona maka; aka, ua weheia, a ua akaka loa na mea a pau i ka maka o ka mea ia ia kakou e hai aku ai.
Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.
14 A, no ka loaa ana ia kakou ke kahuna nui, i hala aku i na lani, o Iesu, ke Keiki a ke Akua, e hoopaa kakou i ko kakou hooiaio ana.
Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.
15 No ka mea, aole ia kakou ke kahuna i aloha ole mai i ko kakou nawaliwali; aka, o kekahi i hoowalewaleia'ku i na mea a pau me kakou la i hoowalewaleia mai ai, aole hoi ona hala.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.
16 Nolaila, e hookokoke aku kakou ma ka nohoalii aloha me ka manaolana, i alohaia mai kakou, a i loaa hoi ka lokomaikai e kokua mai ai i ka wa popilikia.
La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.