Habakuka 3
1 O KA pule a Habakuka, ke kaula, me ka mele lanakila.
En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.
2 E Iehova, ua lohe au i ka mea au i olelo ai, a weliweli iho la au: E Iehova, e hoala hou mai oe i kau hana iwaena o na makahiki, Iwaena o na makahiki e hoike mai; Iloko o ka huhu, e hoomanao mai oe i ke aloha.
Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!
3 O ke Akua ka i hele mai, mai Temana mai, A o ka Mea Hemolele mai ka mauna o Parana mai. (Sila) Uhi mai kona nani i ka lani, A ua piha ka honua i kona hoolea.
Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
4 O kona olinolino ua like me ka la, Mai kona lima mai na kukuna malamalama, A malaila ka huna ana o kona mana.
En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
5 Imua ona i hele aku ai ke ahulau, A o ka make wela i hele aku ma kona mau wawae.
Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.
6 Ku ae la ia, a ana aku la i ka honua, Nana ae la ia, a hoohaalulu i na lahuikanaka; Ua hooheleleiia na mauna kahiko, A ua hoohaahaaia na puu mau loa; Oia kona mau aoao i ka wa kahiko.
Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.
7 Ike aku la au i na halelewa o Kusana i ka popilikia: A haalulu na paku-halelewa o ka aina o Midiana.
Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.
8 Ua huhu anei o Iehova i na muliwai? A ua ku e kou inaina i na kahawai? Ua maka e kou huhu i ke kai? I ka manawa au i holo ai maluna o kou mau lio, kou mau halekaa o ke ola?
Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?
9 Ua wehe loa ia kau kakaka, o na ihe ehiku, oia ka olelo. (Sila) Ua hoonahae oe i ka honua me na muliwai.
Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.
10 Ike aku na mauna ia oe, haalulu iho la; A holo aku la ka wai nui, A hoopuka mai ka hohonu i kona leo, Hookiekie ae la ia i kona mau lima iluna.
Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.
11 O ka la, o ka mahina, ku malie ma ko laua wahi: Ma ka malamalama o kou mau pua, hele aku la lakou, A ma ka wakawaka o kau ihe huali.
Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.
12 Me ka inaina i hele aku oe mawaena o ka aina, Me ka huhu i hahi iho oe i na lahuikanaka,
I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.
13 Ua hele aku oe e hoola i kou poe kanaka, E hoopakele i kou mea i poniia; Ua ulupa oe i ke poo o ka mea no ka ohana hewa, Ua hoike ae i ka hohonu, A hiki i ka a-i. (Sila)
Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)
14 Ua o hou aku oe i ke poo o kona poe alii, me kana mau ihe, Holo mai lakou, me he ino la, e hoopuehu ia'u; O ko lakou olioli, ua like me ka olioli o ka luku ana i ka mea ilihune ma kahi malu.
Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.
15 Ua hele oe iwaena o ke kai me kou poe lio, Ma ke aleale o na wai nui.
Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.
16 Lohe iho la au, a haalulu ko'u opu; Haalulu kuu lehelehe i ka leo; Komo mai ka popopo iloko o kou mau iwi, A haalulu au ma kuu wahi malalo; He oiaio, e hoomaha au i ka la o ka popilikia, A pii ku e mai na kanaka, e hoopilikia mai.
Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.
17 I ka manawa e pua ole mai ai ka laau fiku, Aole hoi he hua ma na kumu waina; A e mae ka hua o ka laau oliva, Aole hoi e hua mai na kihapai i ka ai; A e okiia'ku ka poe hipa mai ka pahipa aku, Aole hoi he bipi maloko o na wahi hanai bipi;
For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.
18 E olioli no au iloko o Iehova, E hauoli no au iloko o ke Akua o kuu ola.
Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
19 O Iehova ka Haku, oia ko'u ikaika, A e hoohalike mai ia i ko'u wawae, me na wawae o na dia, A e hoohele no ia ia'u maluna o kuu mau wahi kiekie. Na ka luna mele ma na mea kani.
Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.
