Ezekiela 8

1 EIA hoi keia i ke ono o ka makahiki, i ka malama aono, i ka la alima o ka malama, e noho ana au iloko o kuu hale, a noho no na lunakahiko o ka Iuda imua o'u, haule mai ka lima o Iehova ka Haku malaila, maluna o'u.

Og det skjedde i det sjette år, i den sjette måned, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran mig, at Herrens, Israels Guds hånd falt på mig der.

2 Alaila nana aku au, aia hoi he mea ua like ke ano me ke ahi i ka nana aku; mai ka ikea ana o kona puhaka ilalo, he ahi; a mai kona puhaka iluna, me he olinolino la ke nana aku, a me ke keleawe hoohualiia.

Og jeg så, og se, det var noget som var som ild å se til; fra det som var å se av hans lender og nedover, var alt som ild, og fra hans lender og opover var det som en glans å se til, som skinnet av det blanke metall.

3 Kikoo mai la oia i ka mea like me ka lima, a lalau mai ia'u ma kekahi wili lauoho o kuu poo, a kaikai ae ka uhane ia'u iluna mawaena o ka honua a me ka lani, a alakai ae la ia'u i Ierusalema ma na hihio o ke Akua, i ka pani o ka pukapa iloko e nana ana i ke kukulu akau, kahi o ke kii e lili ai ka mea hoolili.

Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet.

4 Aia hoi, malaila ka nani o ke Akua o Iseraela, e like me ka hihio a'u i ike ai ma ka papu.

Og der så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det syn jeg hadde sett i dalen.

5 Alaila olelo mai la oia ia'u, E ke keiki a ke kanaka, Ealawa ae i kou mau maka ma ke kukulu akau. Alawa ae la hoi au i kau mau maka i ke kukulu akau, aia hoi ma ke kukulu akau ma ka puka o ke kuahu keia kii e lili ai, maloko o kahi e komo ai.

Og han sa til mig: Menneskesønn, løft dine øine mot nord! Og jeg løftet mine øine mot nord og fikk se nidkjærhets-billedet nordenfor alterporten ved inngangen.

6 A olelo hou mai la ia, E ke keiki a ke kanaka, ke ike nei anei oe i ka mea a lakou e hana nei? na mea e inainaia a ka ohana a Iseraela i hana'i ma keia wahi, i hele loihi aku ai au mai ko'u keenakapu aku? Aka, e haliu hou ae oe, a e ike oe i na mea e inainaia he nui aku.

Og han sa til mig: Menneskesønn! Ser du hvad disse gjør? Store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør, så jeg må dra langt bort fra min helligdom; men du skal ennu få se flere store vederstyggeligheter.

7 A lawe mai oia ia'u ma ka puka o ka pahale, a nana aku au, aia hoi he puka maloko o ka pa.

Og han førte mig til inngangen av forgården, og jeg så, og se, der var et hull i veggen.

8 Olelo mai la hoi oia ia'u, E ke keiki a ke kanaka, e pao ae oe maloko o ka pa. A pao ae la au iloko o ka pa, aia hoi he ipuka.

Og han sa til mig: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennem veggen og fikk se en dør.

9 I mai la hoi ia ia'u, E komo ae oe iloko, a e nana oe i na mea hewa e inainaia a lakou e hana nei maanei.

Og han sa til mig: Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der!

10 Komo ae la hoi au a ike, aia hoi o ke ano o na mea kolo a pau me na holoholona i hoopailuaia, a me na akuakii o ka ohana a Iseraela i kakauia ma ka pa a puni.

Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags billeder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring.

11 Ku mai la imua o lakou na kanaka he kanahiku o na lunakahiko o ka ohana a Iseraela, a iwaenakonu o lakou e ku ana o Iaazania, ke keiki a Sapana, e paa ana kela kanaka keia kanaka i kona kapuahi kuni mea ala i kona lima. Punohu nui ae la ka uahi mea ala paapu.

Og foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja'asanja, Safans sønn, stod midt iblandt dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg op duft av røkelseskyen.

12 Alaila olelo mai la oia ia'u, E ke keiki a ke kanaka, ua ike anei oe i ka mea a na lunakahiko o ka ohana a Iseraela e hana nei iloko o ka pouli, kela kanaka keia kanaka iloko o kona keena e nana ai? No ka mea, ke olelo nei lakou, Aole ike mai o Iehova; ua haalele Iehova i ka honua.

Og han sa til mig: Har du sett, menneskesønn, hvad de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.

13 Olelo mai la oia ia'u, E haliu hou ae oe, a e ike oe i na mea e inainaia he nui aku a lakou e hana nei.

Og han sa til mig: Ennu skal du få se flere store vederstyggeligheter som de gjør.

14 Alaila lawe mai oia ia'u i ke pani o ka ipuka pa o ka hale o Iehova, ka mea ma ka aoao kukulu akau; aia hoi, e noho ana na wahine e uwe ana no Tamuza.

Og han førte mig til inngangen av porten til Herrens hus, den port som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus.

15 Ninau mai la oia ia'u, Ua ike anei oe i keia, e ke keiki a ke kanaka? E haliu hou ae oe a e ike oe i na mea e inainaia e oi aku mamua o keia.

Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Ennu skal du få se flere vederstyggeligheter, større enn disse.

16 Lawe ae la oia ia'u iloko o ka pahale loko o ka hale o Iehova, aia hoi, ma ka puka o ka luakini o Iehova mawaena o ka lanai a me ke kuahu, he iwakaluakumamalima paha o na kanaka, ua huli ko lakou mau kua i ka luakini o Iehova, a o ko lakou mau alo i ka hikina; a hoomana aku la lakou i ka la ma ka hikina.

Og han førte mig inn i den indre forgård til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellem forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen.

17 Alaila ninau mai la ia ia'u, Ua ike anei oe i keia, e ke keiki a ke kanaka? He mea mama anei i ka ohana a Iuda ka lakou hana ana i na mea e inainaia a lakou e hana nei maanei? no ka mea, ua hoopiha lakou i ka aina i ka hewa, a ua huli mai lakou e hoonaukiuki mai ia'u; aia hoi, ua kau lakou i ka lala ma ko lakou ihu.

Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter de her har gjort, siden de også har opfylt landet med vold og atter vakt min harme? Se hvorledes de nu holder kvisten op til sin nese.

18 Nolaila owau no kekahi e hana aku me ka ukiuki; aole e aloha kuu maka, aole hoi au e menemene aku; a ina e kahea lakou iloko o ko'u mau pepeiao me ka leo nui, aole au o hoolohe aku ia lakou.

Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem.