< Pukaana 16 >

1 HELE mai la lakou, mai Elima mai, a hiki mai la ka poe mamo a pau a Iseraela i ka waonahele i Sina, he wahi ia mawaena o, Elima a me Sinai, o ka la umikumamalima ia o ka malama alua, mai ko lakou puka ana mai iwaho, mai ka aina o Aigupita mai.
Så brøt de op fra Elim, og den femtende dag i den annen måned efterat de hadde draget ut av Egyptens land, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellem Elim og Sinai.
2 Ohumu ae la ka poe mamo a pau a Iseraela ia Mose ma laua o Aarona, ma ka waonahele;
Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3 I mai la na mamo a Iseraela ia laua, Ina i haawiia mai ka make no kakou, i ka lima o Iehova, ma ka aina o Aigupita, i ka wa a kakou i noho ai ma na ipu ia, a ai aku no hoi kakou i ka ai a maona; no ka mea, ua lawe mai olua ia kakou, maloko o keia waonahele, e pepehi i keia poe a pau i ka pololi.
Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.
4 I mai la o Iehova ia Mose, Aia hoi, e hooua aku au i ka ai, mai ka lani aku; a e hele aku na kanaka mawaho, e hoouluulu i ko ka la ma ia la, i hoao aku ai au ia lakou, e hele paha lakou ma ko'u kanawai, aole paha.
Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
5 A hiki i ka la aono, e hoomakaukau lakou i ka mea a lakou e lawe mai ai iloko; e papalua ia i ka mea a lakou e hoouluulu ai i kela la i keia la.
Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag.
6 Olelo mai la o Mose laua o Aarona i na mamo a pau a Iseraela, A ahiahi, alaila oukou e ike, na Iehova no oukou i lawe mai nei, mai ka aina mai o Aigupita:
Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Iaften skal I kjenne at det er Herren som har ført eder ut av Egyptens land,
7 A kakahiaka, alaila oukou e ike ai i ka nani o Iehova; no kona hoolohe ana i ka mea a oukou i ohumu aku ai ia Iehova: heaha hoi maua, i ohumu mai ai oukou ia maua?
og imorgen skal I få se Herrens herlighet, fordi han har hørt hvorledes I knurrer mot ham; for hvad er vi, at I knurrer mot oss?
8 I mai la o Mose, E haawi mai ana o Iehova i ke ahiahi, i ia na oukou e ai ai, a kakahiaka i ai e maona ai; no ka mea, ua lohe mai o Iehova i ka ohumu ana a oukou i ohumu aku ai ia ia: Heaha hoi o maua? aole no maua ka oukou ohumu ana, aka, no Iehova.
Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren.
9 Olelo ae la o Mose ia Aarona, E i aku oe i ka poe mamo a pau a Iseraela, E hele mai lakou imua i ke alo o Iehova: no ka mea, ua lohe ia i ka oukou ohumu ana.
Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom frem for Herrens åsyn; for han har hørt hvorledes I knurrer.
10 A i ka Aarona olelo ana i ka poe mamo a pau a Iseraela, alawa ae la lakou ma ka waonahele, aia hoi, ikea aku la ka nani o Iehova ma ke ao.
Da så Aron talte til hele Israels barns menighet, vendte de sig mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte sig i skyen.
11 Olelo mai la o Iehova ia Mose, i mai la,
Og Herren talte til Moses og sa:
12 Ua lohe au i na ohumu ana a na mamo a Iseraela: E olelo aku oe ia lakou, e i aku, A ahiahi, e ai ana oukou i ka ia, a kakahiaka ae, e maona oukou i ka ai: a e ike auanei oukou, owau no Iehova, ko oukou Akua.
Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud.
13 A i ke ahiahi, hiki mai la na selu, a uhi mai la ma kahi a lakou i hoomoana'i: a kakahiaka ae, ahu iho la ka hau, a puni na kahua.
Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren.
14 A i ka lele ana o ka hau i ahuia mai ai, aia hoi, ma ka ili honua o ka waonahele, he mea liilii me he unahi la, me he hau paa la ka liilii.
Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden.
15 A ike aku la na mamo a Iseraela, olelo ae la kekahi o na kanaka i kona hoa, Heaha keia? no ka mea, aole lakou i ike ia mea. Olelo mai la o Mose ia lakou, Eia ka ai a Iehova i haawi mai ai, i mea na oukou o ai ai.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete.
16 Eia hoi ka olelo a Iehova i kauoha mai ai, E hoiliili ke kanaka ia mea, e like me ka kona waha e ai ai, hookahi kanaka hookahi omera; e lawe oukou a pau e like me ka nui o ko oukou poe, o kela kanaka keia kanaka no ka poe o kona halelewa.
Således har Herren befalt: Sank av det efter som enhver trenger, en omer til manns efter tallet på eders husfolk; enhver skal ta for dem som er i hans telt.
17 Hana iho la na mamo a Iseraela pela, a he nui ka kekahi i hoiliili ai, a he uuku iho ka kekahi.
Og Israels barn gjorde således, og de sanket, den ene meget, den andre lite.
18 A i ko lakou ana ana ma ka omera, o ka mea hoiliili nui, aohe ana i koe, a o ka mea hoiliili uuku, aole hoi i emi kana: hoiliili kela kanaka keia kanaka e like me ka kona waha i ai ai.
Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket meget, intet tilovers, og den som hadde sanket lite, fattedes intet; enhver hadde sanket efter som han trengte.
19 I aku la o Mose ia lakou, Mai hookoe kekahi kanaka ia mea a kakahiaka.
Og Moses sa til dem: Ingen skal levne noget av det til om morgenen.
20 Aole nae lakou i hoolohe mai i ka Mose; hookoe no kekahi ia mea a kakahiaka, a piha iho la ia i na ilo, a pilau no hoi: a huhu aku la o Mose ia lakou.
Men de lød ikke Moses, for nogen levnet noget av det til om morgenen; da vokste det makk i det, og det luktet ille. Og Moses blev vred på dem.
21 Hoiliili lakou ia mea i kela kakahiaka i keia kakahiaka, o kanaka a pau e like me ka lakou ai ana; a i ka wa i mahana ae ai ka la, hehee iho la ia mea.
Siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det.
22 A hiki i ka la eono, hoiliili papalua iho la lakou i ka ai, elua omera a ke kanaka hookahi: a hele aku la na luna a pau o na kanaka, a hai aku la ia Mose.
På den sjette dag sanket de dobbelt så meget brød, to omer for hver; og alle menighetens høvdinger kom og meldte det til Moses.
23 I mai la ia ia lakou, Oia hoi ka mea a Iehova i olelo mai ai, i ka la apopo ka hoomaha ana o ka sabati laa no Iehova: ka mea a oukou e kalua ai, e kalua, a o ka mea a oukou e hoolapalapa ai, e hoolapalapa: a o ke koena a pau e hoana e oukou, i malamaia ia mea na oukou no ke kakahiaka.
Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. Imorgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren; bak nu det I vil bake, og kok det I vil koke, men alt det som blir tilovers, skal I legge til side og gjemme til imorgen!
24 Hoana e no lakou ia mea, a kakahiaka, e like me ka Mose i kauoha mai ai; aole hoi ia i pilau, aohe ilo hoi maloko o ia mea.
Så lot de det ligge til om morgenen, således som Moses hadde befalt; og det luktet ikke, heller ikke var det makk i det.
25 I mai la o Mose, E ai oukou ia mea i keia la; no ka mea, eia ka sabati no Iehova, i keia la aole e loaa ia mea ma ke kula.
Da sa Moses: Et det idag. For idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken.
26 Eono o oukou la e hoouluulu ai; a o ka hiku o ka la, o ka sabati ia, ia la, aole.
I seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne.
27 A i ka hiku o ka la, hele aku la no kekahi o na kanaka e hoouluulu, aole nae i loaa ia lakou.
Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet.
28 Olelo mai la o Iehova ia Mose, Pehea la ka loihi o ko oukou hoole ana, aole e malama i ka'u mau kauoha, a me ko'u mau kanawai?
Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover?
29 E nana hoi, no ka mea, ua haawi aku o Iehova ia oukou i ka sabati: no ia mea, ua haawi aku la ia na oukou ma ke ono o ka la, i ai no na la elua; e noho oukou, o keia kanaka keia kanaka ma kona wahi iho; mai hele ke kanaka mai kona wahi aku i ka la sabati.
Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag!
30 A hoomaha iho la na kanaka ma ka hiku o ka la.
Så hvilte folket på den syvende dag.
31 Kapa aku ka ohana Iseraela i ka inoa o ia mea he Mane: ua like no ia me ka hua koriana, ua keokeo; a i ka ai ana ua like no ia me na wepa me ka meli.
Og israelittene kalte det manna; det lignet korianderfrø, det var hvitt, og det smakte som honningkake.
32 I mai la o Mose, Eia ka mea a Iehova i kauoha mai nei, E hoopiha i kekahi omera o ia mea, i malama loa ia no kau poe mamo; i ike lakou i ka ai a'u i hanai aku ai ia oukou ma ka waonahele, i ka wa a'u i lawe mai ai ia oukou mai ka aina o Aigupita mai.
Og Moses sa: Således har Herren befalt: Fyll en omer av det og gjem det for eders efterkommere, så de kan se det brød jeg gav eder å ete i ørkenen da jeg førte eder ut av Egyptens land.
33 I ae la o Mose ia Aarona, E lawe oe i ipu, a e hahao iloko i kekahi omera a piha i ka mane, a e hoana e imua i ke alo o Iehova, i malama loa ia ia mea no kau poe mamo.
Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna, og sett den ned for Herrens åsyn til å gjemmes for eders efterkommere!
34 E like me ka mea a Iehova i kauoha mai ai ia Mose, pela i hoana e ai o Aarona ia mea imua i ke alo o ke kanawai e malama loa ia'i.
Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet til å gjemmes.
35 Ai iho la na mamo o Iseraela i ka mane hookahi kanaha makahiki, a hiki lakou i ka aina kanaka; ai no lakou i ka mane, a hiki lakou i ke kihi o ka aina i Kanaana.
Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land.
36 Hookahi omera, he hapanmi ia no ka epa.
En omer er tiendedelen av en efa.

< Pukaana 16 >