Daniela 9
1 I KA makahiki mua o Dariu ke keiki a Ahasuero, no ka ohana a Media, ka mea i hooliloia i alii maluna o ke aupuni o ka poe Kaledea;
I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket
2 I ka makahiki mua o kona alii ana, ike iho la au, o Daniela nei, iloko o na buke, i ka helu ana o na makahiki ma ka olelo ana mai a Ieho va ia Ieremia i ke kaula, i hoopauia mai ai na makahiki he kanahiku o ko Ierusalema lukuia ana.
i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vilde la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.
3 A haliu aku la au i ko'u maka i ka Haku i ke Akua e imi aku ma ka pule, a me ka nonoi ana, me ka hookeai, a me ke kapa ino, a me ka lehuahi:
Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer under faste og i sekk og aske.
4 A pule aku la au ia Iehova i ko'u Akua, me ka hai aku i ko'u hewa, a me ka i aku, E ka Haku, ke Akua nui, a me ka weliweli, ka mea nana i malama i ka berita, a me ke aloha i ka poe i aloha aku ia ia, a me ka poe i malama i kona mau kanawai;
Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!
5 Ua lawehala makou, a ua hana hewa hoi, me ka hana ino wale aku, a me ke kipi aku no hoi, ma ka haalele ana i kau mau kauoha, a me kou mau kanawai:
Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover.
6 Aole makou i hoolohe i kau poe kauwa, i na kaula, ka poe nana i olelo mai ma kou inoa i ko makou poe alii, a me ko makou poe kaukaualii, a me ko makou mau makua, a me na kanaka a pau o ka aina.
Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet.
7 E ka Haku e, ia oe no ka pono; aka, ia makou no ka hilahila o ka maka, e like me ia i keia la; i na kanaka o Iuda, a me ko Ierusalema poe, a me ka Iseraela a pau, ka poe ma kahi kokoke, a ma kahi mamao aku, a ma na aina a pau kahi au i kipaku ai ia lakou no ka hala a lakou i lawehala aku ai ia oe.
Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig.
8 E ka Haku ia makou no ka hilahila o ka maka, i ko makou poe alii, a i ko makou poe kaukaualii, a i ko makou poe makua hoi, no ka mea, ua hana hewa makou ia oe.
Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig.
9 I ka Haku ko makou Akua ke aloha, a me ke kala i na hala; ua kipi aku no nae makou ia ia;
Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham,
10 Aole hoi makou i hoolohe i ka leo o Iehova, ko makou Akua, e hele ma kona mau kanawai, na mea ana i hai mai ai imua o makou ma kana poe kauwa o na kaula.
og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene;
11 Oiaio, ua lawehala ka Iseraela a pau i kou kanawai ma ka haalele ana, a me ka malama ole ana i kou leo; no ia mea, ua nininiia mai ka poino maluna o makou, a me ka hoohiki i kakauia ma ke kanawai ia Mose, ke kauwa a ke Akua, no ka mea, ua hana hewa makou ia ia.
men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra dig og hørte ikke på din røst; derfor blev den utøst over oss den forbannelse som han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov; for vi hadde syndet mot ham,
12 A ua hooko mai oia i ka olelo ana i olelo ku e mai ai ia makou, a me ko makou poe lunakanawai, ka poe nana makou i hookolokolo mai, i kona hooili ana maluna o makou i ka poino nui; no ka mea, aohe hana malalo iho o ka lani a puni e like me ka mea i hanaia maluna o Ierusalema.
og han opfylte de ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss, og han lot så stor en ulykke komme over oss at det ikke under hele himmelen har hendt noget sådant som det som har hendt i Jerusalem.
13 E like me ka mea i palapalaia ma ke kanawai ia Mose, ua hiki mai keia poino a pau maluna o makou; aole nae makou i pule aku imua o Iehova ko makou Akua, i huli makou mai ko makou hewa aku, a i ike i kou oiaio.
Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet.
14 No ia mea, ua nana o Iehova i ka poino, a hooili mai maluna o makou; no ka mea, ua pono o Iehova ko makou Akua ma ka hana a pau ana i hana'i; no ka mea, aole makou i hoolohe aku i kona leo.
Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15 Ano, e ka Haku, e ko makou Akua e, ka mea nana e hoopuka mai i kou poe kanaka mai ka aina o Aigupita mai me ka lima kakauha, a hookaulana oe i kou inoa e like me ia i keia la; ua hewa makou, a ua hana ino aku no hoi makou
Og nu, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde dig et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige.
16 E ka Haku e, ke noi aku nei au ia oe, e like me kou pono a pau, e hoohuliia'ku kou huhu, a me kou ukiuki mai kou kulanakauhale o Ierusalema aku, mai kou mauna hoano aku; no ka mea, no ko makou hewa, a no ka hala o ko makou poe makua, ua lilo o Ierusalema a me kou poe kanaka i mea hoowahawahaia o na mea a pau a puni makou.
Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.
17 Ano, e ko makou Akua, e hoolohe mai i ka pule a kau kauwa, a me kona noi ana no ka Haku, a e haliu oluolu mai i kou maka maluna o kou hale hoano i hooneoneoia'i.
Hør nu, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre!
18 E ko'u Akua, e haliu mai i kou pepeiao, a e hoolohe mai; e wehe i kou mau maka, a e nana mai i ko makou poino, a me ke kulanakauhale i kapaia ma kou inoa; no ka mea, aole pule aku makou imua ou no ko makou pono, aka, no kou aloha nui mai no.
Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Oplat dine øine og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.
19 E ka Haku e, e hoolono mai; e ka Haku e, e kala mai; e ka Haku e, e hoolohe mai, a e hana hoi; mai kakali, no kou pono iho no, e ko'u Akua: no kou kulanakauhale a me kou poe i kapaia ma kou inoa.
Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.
20 A i ka'u olelo ana, a me ka'u pule ana, a me ko'u hai ana i ko'u hewa, a me ka hewa o ko'u poe o ka Iseraela, a i ko'u noi ana imua o Iehova ko'u Akua no ka mauna hoano o ko'u Akua;
Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn -
21 Oiaio, i ka'u olelo ana ma ka pule, o ke kanaka o Gaberiela, ka mea a'u i ike ai mamua ma ka hihio, ua hooholo mama ia mai oia, a hoopa mai ia'u i ka manawa o ka mohai ahiahi:
mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid.
22 A hoakaka mai la oia ia'u, a kamailio pu me au, i mai, E Daniela, ua hele mai nei au e haawi ia oe i ke akamai, a me ka naauao.
Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå.
23 Ma ka hoomaka ana o kou noi, i puka mai ai ke kauoha, a ua hele mai hoi au e hoakaka ia oe; no ka mea, o oe ke kanaka i aloha nui ia; no ia mea, e ike oe i ka mea, a e noonoo oe i ka hihio.
Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet!
24 Ua hoopaaia maluna o kou poe kanaka he kanahiku hebedoma, a maluma o kou kulanakauhale hoano, e hoopauia ka hewa, a e hoopauia hoi na hala, a e hookalaia mai ka ino, a e hookomo mai i ka pono mau, a e hooko i ka hihio, a me ka mea i wananaia, a e poni i ka Mea hemolele loa.
Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.
25 E ike oe, a e noonoo hoi, mai ka puka ana mai o ke kauoha e hoihoi, a e kukulu ia Ierusalema, a hiki aku i ka Mesia, ke Alii, ehiku ia hebedoma, a he kanaono a me kumamalua hebedoma; alaila e kukulu hou ia na alanui, a me ka pa, i na manawa popilikia no.
Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
26 A mahope iho o ua mau hebedoma la he kanaono me kumamalua, e okiia ana ka Mesia, aole nae nona iho; a o na kanaka o ke alii ka poe e hele mai ana, e luku auanei lakou i ke kulanakauhale a me ka hale hoano; a o kona hopena me he kai hoee la, a i ka hope o ua kaua la e hoopaaia mai ka hooneoneo ana.
Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.
27 A e hoopaa iho no ia i ka berita me ka lehulehu no ka hebedoma hookahi; a iwaenakonu o ua hebedoma la e hookiia na mohai, a me na mohaikuni, a maluna o ka pahalo e kau na mea haumia e hooneoneo ai a hiki i ka manawa e nininiia mai ai ka hoopai ana maluna o ka poe i luku aku.
Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.
